Madeleine Peyroux er en en vokalist og gitarist som gir oss varme med musikken sin.

Madeleine Peyroux inviterer oss inn i en intim setting.

I oktober 2015 var Madeleine Peyroux (43) invitert til den lille engelske byen Great Milton i Oxfordshire for å by på sitt lille, intime uttrykk med sin trio bestående av Jon Herington på elektrisk gitar og vokal og Barak Mori på bass og vokal. "Åstedet" var ei mange hundre år gammel kirke, Saint Mary´s Church, med ei flott historie og ditto akustikk i veggene. Peyroux & Co var så fornøyd med alt og alle at de ville tilbake i januar i fjor for å spille inn musikken i samme kirke. Landsbybefolkninga blei invitert som gjester og både de, musikantene og vi bør så absolutt si seg/oss fornøyde.

Etter konserten fikk Peyroux et skikkelig kompliment fra en av de som hadde vært tilstede: vedkommende mente at Peyroux hadde fylt rommet med åndelig humanisme. Det førte til at albumet har blitt kalt akkurat "Secular Hymns".

Peyroux, som vi har hatt gleden av å møte i Norge ved flere anledninger, virker som om hun har funnet hjem med dette uttrykket og i dette landskapet. Tidligere har vi møtt henne som en type avlegger av Billie Holiday og også det har hun gjort med verdighet og ekthet.

Her handler det om en miks med blues, gospel, Americana og faktisk litt dub reggae satt sammen på et vis som vel bare Madeine Peyroux kunne gjort. Hun tolker alt fra Tom Waits´ "Tango Till They´re Sore", via Townes van Zandts "The Highway Kind", Allen Toussaints "Everything I Do Gonh Be Funky", Wille Dixons "If the Sea Was Whiskey" til Linton Kwesi Johnsons "More Time" og tradlåta "Trampin´" som avslutter "gudstjenesten".

Jovisst er det hymner vi blir servert, men det er verdslige sådanne i et neddempa og verdig uttrykk signert en av de beste vokalistene de har over there, Madeleine Peyroux.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Madeleine Peyroux

Secular Hymns

Impulse!/Universal