Leonard Bernstein og Stephen Sondheims "West Side Story" fra 1957 er viktigere enn noen gang. Det forteller den norske kvartetten Crazy Moon oss med all ønskelig tydelighet.
Håkon Storm-Mathisen, Guro Gravem Johansen, Torgrim Sollid og Sebastian Haugen-Markussen – Crazy Moon – har noe viktig på hjertet.
Kvartetten Crazy Moon har eksistert i snart 20 år. Både vokalist Guro Gravem Johansen, trompeter Torgrim Sollid, bassist Sebastian Haugen-Markussen og gitarist Håkon Storm-Mathisen har sin bakgrunn fra Norges Musikkhøgskole og at denne utdanningsinstitusjonen er en smeltedigel og et fantastisk møtepunkt for utvikling av nye relasjoner og "ny musikk" er denne plata og dette bandet et godt eksempel på.
Gravem Johansen kan huske "West Side Story" fra sin barndom. Hun så deler av den dramatiske musikalen på TV sammen med bestemor, men sovna underveis. Etter at hun våkna mot slutten og opplevde dramaet, har hun aldri greid å bli ferdig med budskapet Bernstein og Sondheim gjorde udødelig og tidløst.
Budskapet, som dreier seg om migrasjon, etniske spenninger, fattigdom, identitet, ære, verdighet og kjærlighet – altså i stor grad det samme som opptar oss i dag 60 år seinere, er med andre ord like viktig – om ikke viktigere – nå enn den gang. Det makter Gravem Johansen med sin inderlige, ekte og ujålete tolkning av teksten å formidle på et ypperlig vis.
Når så Sollid, Haugen-Markussen og Storm-Mathisen, som kommer fra tre forskjellige generasjoner, på et empatisk og personlig vis greier å gjøre denne udødelige musikken til sin egen, så har de fortalt oss at "West Side Story", som jo er et mesterverk i seg sjøl, skal og må lyttes til og tas lærdom av også i 2017 – dessverre.
Life can be bright in America…..Det kan sikkert være det, sjøl om det siste året har fått meg til å tvile. Jeg får håpe jeg tar feil – nok en gang.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Crazy Moon
West Side Story
Curling Legs/Musikkoperatørene
