Etter at Dronning Sonja hadde åpna årets utgave av Oslo Jazzfestival, tok supertrommeslager Manu Katché med alle sine norske venner over. Det blei akkurat så bra som man kunne håpe på.
Et superlag under ledelse av Manu Katché på åpningsdagen av Oslo Jazzfestival.
Foto: Matija Puzar/Oslo Jazzfestival
Den franske topptrommeslageren Manu Katché, som har stått høyest på ringelista til artister som Peter Gabriel, Sting og Joni Mitchell, har gjennom flere tiår hatt et helt spesielt forhold til norske musikere. Han mener våre gutter og jenter har en helt spesiell tone i horna sine – noe helt spesielt å melde. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Derfor var det ekstra hyggelig at Oslo Jazzfestival hadde greid å samle nesten alle hans norske samarbeidspartnere til en manifestasjon av denne herlige linken på den flotte scena i Operaen.
Manu Katché er en groovemester av de sjeldne.
Foto: Matija Puzar/Oslo Jazzfestival
Med ei saksofonrekke med Tore Brunborg, Trygve Seim og Petter Wettre, Mathias Eick på trompet, Jacob Young på gitar, Ellen Andrea Wang på bass og vokal og Jens Christian Bugge Wesseltoft på tangenter, så kunne enkelt og greit dette ikke gå gæernt. Hadde Jan Garbarek og Nils Petter Molvær vært tilstede, så hadde Katchés norske relasjonsrekke vært komplett, men det holdt mer enn lenge med de som hadde sjekka inn.
Det som var ekstra hyggelig i forbindelse med denne konserten var at alle, bortsett fra Bugge, var representert med sine egne låter. I Katchés band var det i all hovedsak bare hans musikk som blei spilt, noe som kunne fortone seg noe enstonig fra tid til annen. Slik blei det altså ikke denne gangen og jeg kunne gjerne nevnt alles bidrag: her har vi nemlig med noen av denne verdensdelens aller beste komponister å gjøre.
Høydepunktene stod i kø, men Trygve Seims nydelige "Beginning and Ending" og blåsearret på Petter Wettres låt tåler nok litt ekstra oppmerksomhet – framifrå!
Ei blåserekke med Trygve Seim, Petter Wettre, Tore Brunborg og Mathias Eick og med Jacob Young på gitar er klart innafor.
Foto: Matija Puzar/Oslo Jazzfestival
Manu Katché var så avgjort representert som komponist også, men som solist venta han lenge før trommesoloen kom. Egentlig var det like greit – for meg er det nemlig groovemesteren og elegantieren Katché, det ser så forbanna enkelt ut når han spiller, som tiltaler meg mest og som snakker til meg.
Tonen til Tore Brunborg, den guddommelige, uttrykket til Mathias Eick, trøkket til Ellen Andrea Wang og klangen til Jens Christian Bugge Wesseltoft – jeg kunne holdt på i en evighet – alt var her denne kvelden og Oslo Jazzfestival skal ha all mulig slags ære for å ha fått til dette unike møtet.
Dronning Sonja holdt en forbilledlig åpningstale.
Foto: Matija Puzar/Oslo Jazzfestival
Det er ikke hver dag jeg bruker bokstaver på en åpningstale, men i dette tilfellet er det betimelig med et unntak. Dronning Sonja la nemlig lista for slike taler i fremtida svært høyt med en personlig, innsiktsfull og akkurat kort/lang nok tale til at stemninga for konserten og festivalen var satt. Slik skal det gjøres!
Bjørn Stendahl fikk høyst fortjent Ella-prisen. Her med festivalsjef Edvard Askeland og styreleder Ellen Horn på hver sin side.
Foto: Matija Puzar/Oslo Jazzfestival