På øverste hylle

Den amerikansk-vietnamesiske trompeteren Cuong Vu kan velge blant gitarister helt der oppe. Forrige gang var det Pat Metheny og nå er det Bill Frisell.

Cuong Vu er utstyrt med en unik tone.

Allerede i 2005 jobba Cuong Vu (48) for første gang på skive, «It´s Mostly Residual», sammen med sin daværende sambying Bill Frisell. Begge var bosatt i Seattle og har på alle vis holdt kontakten siden, sjøl om de har jobba med mye og mangt annet. Frisells karriere tør være kjent for de fleste jazzinteresserte, mens Vu har spilt ei mer beskjeden rolle. Til tross for det har han vært fast med i Pat Methenys band i en årrekke og bidratt på flere av sjefens skiver. I fjor var det Metheny som bidro på Vus Nonesuch-utgivelse «Cuong Vu Trio Meets Pat Metheny».

Det er ikke spesielt merkelig i det hele tatt at de langt framskredne gitaristene og mange andre vil samarbeide med Vu. Han har nemlig utvikla et spennende og personlig uttrykk som henter mye fra 60-talls uttrykket med Don Cherry som en slags ledestjerne, samtidig som han har makta å flytte det inn i samtida på et personlig vis.

Frisell har nå flytta tilbake til New York, men før det skjedde blei Vu spurt av University of Washington i Seattle om de kunne gjøre noe sammen. Det er disse konsertene vi får være med på her. Frisell var ikke vanskelig å be, men han hadde et spesielt ønske: han ville at de skulle tolke musikk av komponisten Michael Gibbs.

Det syntes heldigvis Vu var en god idé. Gibbs (80) er født i Zimbabwe, studerte på Berklee på 60-tallet, jobba mye med Gary Burton og har stort sett vært bosatt på fotballøya etter studiene. Han er intet mindre enn en strålende komponist og ikke minst arrangør, som likevel har fått altfor lite oppmerksomhet.

Her tar Vu og Frisell, sammen med Vus faste triomedspillere Luke Bergman på elbass og Ted Poor på trommer, for seg fem Gibbs-komposisjoner – med Gibbs på plass i salen – på et løst vis. Låtenes flotte melodier er så avgjort tatt vare på, men spesielt Frisell og Vu tar seg friheter som både vi, og sikkert også Gibbs, setter stor pris på. Frisells americana-stemme skinner sjølsagt gjennom hele veien – det er hans bumerke – og han og Vu kler hverandre på et framifrå vis. Noe forteller meg at Michael Gibbs satte pris på denne hyllesten – det burde han i alle fall. Den er nemlig både hjertevarm og veldig bra.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Cuong Vu 4-Tet

Ballet – The Music of Michael Gibbs

RareNoiseRecords/MusikkLosen

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg