Tom Egeland er i mine øyne en historieforteller av det aller ypperste slaget. Det sjuende møtet med hans spesielle helt Bjørn Beltø er nok en bekreftelse.
Tom Egeland skaper spenning på et helt eget vis.
Historieforteller er noe av det gjeveste betegnelse jeg kan tenke meg uansett kunstuttrykk. Om det dreier seg om billedkunst, musikk eller litteratur – eller journalistikk for den sakens skyld – så blir jeg alltid tiltrukket av de beste historiefortellerne. Tom Egeland hører hjemme i Champions League-sjiktet som historieforteller.
Egeland er blant de forfatterne som jeg alltid ser frem mot å lese og jeg «vet» at det kommer til å bli en stor opplevelse. Forutinntatt med positivt fortegn? Mulig det, men i løpet av hans etterhvert store produksjon så har han ikke makta å skuffe meg en eneste gang og det skjer heller ikke denne gangen.
Med sin enestående evne til å researche både religiøse og historiske fakta, tar Egeland og Beltø oss med på ei enestående, spennende, sannsynlig/usannsynlig, lærerik og fengende reise som er vanskelig å legge fra seg.
Beltø blir hyra til å finne «De dødes bok». Det er ei bok som «alle» har vært på leiting etter i et par tusen år og kanskje enda lenger. Både kommersielle og religiøse interesser er sjølsagt svært nysgjerrige på denne jakta og arkeolog Beltø blir trigga som aldri før.
Jovisst er «Lasaruseffekten» en kriminalroman, men her det ikke slik at drapene kommer på rekke og rad – heller tvert i mot. Egeland inviterer leseren inn i en sfære der hva som er sant og hva som er dikt og forbanna løgn er vanskelig å finne ut av – heldigvis. Etter at punktum er satt for Beltøs leiting etter den sagnomsuste boka som kanskje kan forandre vårt syn på livet etter livet, gir Egeland oss mulighet til å få vite hva som er sant og vice versa. Det er sjølsagt opp til enhver å lese akkurat det – jeg har ikke ønska det fordi jeg fortsatt ønsker å befinne meg i den sfæren der jeg fortsatt vil lure på det.
Egeland er nemlig en mester til å gjøre det sannsynlige usannsynlig og vice versa og denne gangen har han makta det i større grad enn noensinne – slik det er med de store historiefortellerne.
PS Jeg har vært kollega med Tom Egeland i TV 2 i en årrekke.
Tom Egeland
Lasaruseffekten
Aschehoug
