Telemarkskrimdraget

For noen uker siden skrev jeg om Skiensjazzdraget. Nå skal Merete Junker ha æren av egenhendig å ha etablert Telemarkskrimdraget med «Vannmannen».

Merete Junker ved Porsgrunnselva som spiller ei sentral rolle i «Vannmannen».

Det er bare å bryte sammen å tilstå: de aller fleste ting på jord har gått meg hus forbi. Slik vil det nok være i åra som kommer også. Merete Junkers forfatterskap, som fra 2008 til 2014 består av fire krimbøker, hører hjemme i den kategorien. Nå har jeg heldigvis fått hekta meg på og med «Vannmannen» introduserer hun like godt en ny helt, politietterforskeren Eline Torp, som akkurat har flytta hjem til Porsgrunn fra hovedstaden med mann og hund.

Porsgrunn og elva som renner gjennom byen, som de krangler om i Skien og Porsgrunn hva heter, er viktige ingredienser i denne flotte, spennende og godt researcha krimmen. Kanskje spiller den ei litt for sentral rolle: leserne fra området kjenner seg sjølsagt godt igjen og synes det er stas med alle detaljene, for oss andre blir det av og til forvirrende.

Merete Junker (58) er journalist og har levd av språket i store deler av sitt liv. Før i verden var det slik at det nesten var ensbetydende med at man beherska språket og det finesser – slik er det, i stor grad i alle fall, ikke lenger. Junker tilhører den gamle skolen som gjør det og det er et driv og en flyt i fortellinga som imponerer fra start til mål.

Torp og hennes kolleger på kammeret blir involvert i noe som raskt viser seg å være et dobbeltdrap der begge likene har havna i elva – i hver sin handlevogn fra KIWI. En småby som Porsgrunn inneholder mangt og mye, på godt og ondt, og sakte, men sikkert blir stadig flere hemmeligheter avslørt.

Alt er realistisk og plausibelt og Junker makter på et elegant vis å koble to historier sammen til én – her har det vært gjort et godt stykke tankearbeid under utarbeidelsen av plottet. Persongalleriet er også veldig godt og Junker makter også å legge ut snubletråder som gjør at spenninga holder seg helt til slutt.

Merete Junker har ikke noen bloddryppende måte å skrive krim på. Det trengs da heller ikke – hun makter på et personlig vis å skape fortetta spenning uten det og i Merete Junker har så avgjort krim-Norge fått ei flott stemme. Jeg lover ikke å skulke noen bøker i åra som kommer.

Merete Junker

Vannmannen

Gyldendal

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg