For nesten ti år siden blei den amerikanske trommeslageren og bandlederen Mike Reed og bandet hans «fanget» av en nazimob i den tsjekkiske byen Prerov. Her kommer Reeds historie og bandets musikalske tanker.

Mike Reed i spissen for sitt band People, Places & Things.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På vei fra spillejobb i Tsjekkia til Krakow i Polen, blei Mike Reed, tenorsaksofonisten Tim Haldeman, bassisten Jason Roebke og altsaksofonisten Greg Ward – til sammen People, Places & Things – simpelthen lurt til å gå av toget på feil stasjon. Det skulle vise seg å være i Prerov og byen viste seg å være på bristepunktet på grunn av en stor samling av nynazister. Kvartetten til Reed, med to afroamerikanere og to hvite, blei raskt sentrum for stor «interesse» fra nynazistene og bandet frykta raskt for livene sine. Etter mange viderverdigheter, som Reed forteller sterkt om i omslaget til cden – slikt er vanskelig med strømming gitt, kom de seg unna, men opplevelsen har sjølsagt satt seg fast og blitt med de fire for resten av livet. Historia fikk enorm oppmerksomhet verden rundt – nå bør musikken til Reed og bandet hans få like stort gjennomslag, men jeg tviler aldri så lite.

Reed og kvartetten hans som kommer fra Chicago, og muligens derfor ikke har fått samme oppmerksomhet som et New York-ensemble ville ha fått, framstår som et supertøft band med solide røtter i den akustiske 60-talls arva fra Sambandsstatene, men satt inn i et musikalsk utrykk anno vår tid. Reed (43) er også et relativt ferskt medlem av musikerkollektivet AACM og musikken hans har så definitivt røtter i den tradisjonen også.

Marvin Tate, som resiterer sterke tekster med klare politiske over- og undertoner på noen av spora, kornettisten Ben Lamar Gay og bassklarinettisten Jason Stein, er også gjester og forteller oss veldig tydelig at det finnes mye strålende talent i Chicago som kommer oss for øre altfor sjelden.

Reed sier at «the music is a companion to my dream-like reflection on the ultimate contradiction of being and being other». Jeg har uansett fått en ny favoritt i Reed og hans musikk om han er seg sjøl eller ikke. Dette er tøft og flott på alle slags vis og historia er en nyttig påminnelse om at vi ikke må glemme verken vår nære eller litt fjernere fortid.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så raskt som mulig.

Mike Reed

Flest & Bone

482 Music/mikereed1.bandcamp.com