Trommeslageren, komponisten og bandlederen Vinnie Sperrazza er et nytt navn for meg, men når Eivind Opsvik er med på laget vet jeg at det er spennende saker på vei.
Vinnie Sperrazza er et nytt og særdeles spennende bekjentskap.
Bassisten Eivind Opsvik, som stakk over fjorden til New York rundt 2000 – altså lenge før Trump gjerne ville ha over flere nordmenn, har etablert seg i det usedvanlig oppegående og søkende Brooklyn-miljøet. Der har han også starta sitt eget plateselskap, Loyal Label, og det er der denne musikken med Vinnie Sperrazza Apocryphal har funnet sitt naturlige hjem.
I 2014 kom bandets debutalbum, Apocryphal, og med seg da, som nå, hadde Sperrazza Opsvik, gitaristen Brandon Seabrook og altsaksofonisten Loren Stillman – alle viktige ingredienser i det blomstrende Brooklyn-miljøet som mange mener har tatt over hegemoniet fra Manhattan i jazzens hovedstad.
Her har Sperrazza skrevet sju låter som spenner over et vidt spekter av inspirasjonskilder. Den første låta heter «Sun Ra» og trenger ingen videre forklaring og seinere hører vi impulser fra Squarepusher, lydsporet til David Lynch sin Eraserhead, Monty Python’s Terry Gilliam, victoriansk litteratur og mange besøk i Brooklyn Public Library sin historieavdeling – i følge Sperrazza sjøl. Musikkens postrock uttrykk, improvisasjon sjølsagt og bruk av elektronikk peker til sammen i ei spennende samtidsretning – ei retning Vinnie Sperrazza Apocryphal er mutters aleine om.
Veldig mye av det ovenstående er henta fra selskapets egen beskrivelse av bandet og musikken og jeg er faktisk helt enig i det de hevder. Vinnie Sperrazza står i spissen for noe som låter totalt annerledes og bekrefter at han og Brooklynmiljøet han hører hjemme i ligger svært langt fremme i løypa når det gjelder å bringe ny og utfordrende musikk til torgs.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Vinnie Sperrazza Apocryphal i aksjon.
Vinnie Sperrazza Apocryphal
Hide Ye Idols
Loyal Label/vinniesperrazzaapocryphal.bandcamp.com