Vokalisten og stemmekunstneren Ruth Wilhelmine Meyer går ikke akkurat opptråkkede stier – og flott er det.
Ruth Wilhelmine Meyer er i besittelse av ei unik stemme.
Meyer stifta jeg først bekjentskap med i den særegne trioen AKKU. Med det og den i bakhodet, er det ikke overraskende at hennes solodebut under eget navn, tror jeg i alle fall, også er av det unike slaget.
Meyer er åpenbart mer enn gjennomsnittet opptatt av kloden rundt oss og hvordan vi tar vare på/ikke tar vare på den. Det uttrykker hun både vokalt og gjennom teksten i omslagsheftet. Med sin unike stemme, som strekker seg over cirka fem oktaver, og med et repertoar som spenner over mangt og mye, framstår hun som en improviserende artist med noe viktig å melde.
Låtvalget henter sin inspirasjon fra en rekke kilder: impro, folkemusikk, samtidsmusikk er noen av kildene og Meyer har skrevet mye av musikken. Ellers gir hun nytt liv til melodier Agnes Buen Garnås, Olav H. hauge/Jan Garbarek og Edvard Grieg har skapt eller funnet.
Sammen med et flott ensemble som kler henne og musikken på et ypperlig vis; Lars Andreas Haug på tuba, Terje Isungset på perkusjon og den polske saksofonisten Grzech Piotrowski samt sønnen Zakarias Nikolai Meyer Øverli på strupesang på ei låt, blir vi tatt med til steder de færreste av oss har vært noensinne – både med og uten tekst.
NRK er i ferd med å lansere en ny programserie der programleder Line Elvsåshagen skal redde kloden. Hun og Ruth Wilhelmine Meyer bør absolutt snakke sammen – de kan ha mye å tilføre hverandre. Om det løpet er kjørt, så står musikken til Meyer noe veldig på egne bein.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Ruth Wilhelmine Meyer
Klangbiotoper
Ozella Music/MusikkLosen
