hits

Sakte nytelse

Alle som har hatt gleden av å oppleve musikken til gitaristen Kim Myhr, vet at han ikke forhaster seg akkurat. Det gjør så vanvittig godt!

Kim Myhr skaper usedvanlig vakker og sakteflytende musikk.

Det meste i våre omgivelser skal gå unna i et helvetes tempo - uansett hva det er. Kim Myhr og musikken han forsetter å skape er motsatsen til dette og det er så vidunderlig vakkert å ta turen inn i universet hans.

Jeg har hatt gleden av å bli tatt med inn i Myhrs unike verden ved flere anledninger. Bestillingsverket han serverte under Moldejazz for noen år siden sammen med Trondheim Jazzorkester blir aldri glemt og er eksemplet på Myhrs musikk med stort orkester. Seinere har det blitt stadig mindre utgaver - helt ned til Myhr aleine med ymse strengeinstrumenter.

Her møter vi Myhr med både elektrisk og akustisk gitar og allehånde smakfull elektronikk, sammen med perkusjonistene Tony Buck, kjent fra det originale bandet The Necks, Hans Hulbækmo fra Atomic, Broen, Skadedyr og gudene vet hva og Ingar Zach fra Hunstville og Dans les Arbres. Vi snakker om å hente assistanse på øverste hylle her!

Det er vel bare Hulbækmo som har vært i studio sammen med Myhr - Buck sine bidrag er spilt inn i Berlin, mens Zach har lagt på sitt i sin adopterte hjemby Madrid.

Hadde det ikke vært oppgitt i omslagsheftet, hadde det ikke vært mulig å oppdage at pålegga hadde skjedd uavhengig av resten. Dette er nemlig musikanter med så mye fingerspitzfølelse, lytteevne, kreativitet og empati at de kan "lure" hvem som helst.

Det Myhr har skapt som utgangspunkt er to sakteflytende flater som får tid og anledning til å utvikle seg organisk, stille, vakkert og på et vis jeg ikke vet om noen andre som er i nærheten av i sin musikktilnærming.

Dette er enkelt og greit musikk vi trenger mye mer av - hvor som helst på kloden.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Kim Myhr

You | me

HUBRO/Musikkoperatørene

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar