Så herlig!

Høstskiva til No. 4 har blitt liggende – altfor lenge. Trøsten er at den egner seg utmerket som sommermusikk også. Når som helst egentlig.

No. 4 ved tre av dem – de nye historiefortellerne.

Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek har virkelig funnet fram til noe helt eget. På sitt varme, inderlige og unike vis framstår de som historiefortellere for en ny generasjon. Det de Lillos har vært i flere tiår, kan plutselig No. 4 vise seg å bli i tiåra som kommer. De er det forsvåvidt allerede.

Vennegruppa No. 4 har eksistert siden 2007. Har jeg skjønt det riktig så var meininga at det skulle være akkurat det – ei vennegruppe. I og for seg så er det sikkert fortsatt det, men heldigvis – og kanskje tilfeldigvis – så har alle vi andre fått anledning til å bli med i den utvida vennekretsen også. Nå drar de tre, pluss pluss, fulle hus over alt og det er faktisk lett å forstå.

Den indre krets og litt til mer enn ante hva som var på gang før debutskiva "Henda i været" så dagens lys for to år siden. Historiene Emilie Christensen – ja da, hun er datter av Jon Christensen og Ellen Horn – hadde unnfanga og formidla med sin vakre, mjuke og personlige stemme, var av typen som mange av oss, uansett generasjon, kunne kjenne oss igjen i og som vi definitivt kunne trives med.

Nå er altså oppfølgeren på plass. Suksessen live har tyda på at det langt i fra var noe blaff med "Henda i været" og etter å ha tilbrakt mange timer med kvalitetstid i "Hva nå" sitt selskap, så er det en sann svir å fastslå at No. 4 er på god vei til å etablere seg som ei gruppe med historiefortellere som har i alt i seg til å bli med oss i mange tiår fremover.

Christensen skriver historier om oppvekst, gryende kjærlighet, om familien, om Oslo og om så mye mer – om Livet, det store – hvis du skjønner? Uansett er det fortsatt flotte "noveller" som det er herlig å falle ned i og la seg drive med av. Når hun fortsatt formidler dem på sitt inderlige vis omkransa av medlåtskriver Mohn og Witek, samt en rekke flotte gjestemusikanter, så har "Hva nå" blitt et visittkort som forteller oss at No. 4 gjerne kan være lyden av visepop-Norge de nærmeste tiåra. Så vanvittig bra og tidløst er det nemlig!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

No. 4

Hva nå

Arch Records/Diger Distro

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg