Trommeslageren og komponisten Bobby Previte har aldri fått noe gjennombrudd her hjemme. Det er det på tide å gjøre noe med.

Bobby Previte har noe viktig å melde.

Med «Rhapsody» gir Bobby Previte (66) oss del to av sin «Terminals»-trilogi. Og for et verk han gir oss og for et band han gjør det med.

Jeg har ingen god forklaring på hvorfor Previte ikke har fått noe stort navn her hjemme. Over there har han markert seg kraftig både innen impro, rock-relaterte settinger og jazz og han har, i tillegg til å jobbe med mange egne prosjekter og band, også spilt med retningsgivere som John Zorn, Wayne Horvitz og Elliott Sharp.

I 2015 blei han tildelt en stor musikkpris, noe som førte til at han fikk muligheten til å skrive både tekst, for første gang, og musikk til "Rhapsody". Det har blitt del to av Prevites store prosjekt som handler om å reise eller om å flytte på seg. Den første etappa, "Terminals Part 1: Departures", kom ut i 2014.

"Rhapsody" regnes som Prevites mest ambisiøse prosjekt til nå. Tekstene dreier seg i stor grad om immigrasjon/migrasjon; Hvordan oppleves det å være i transit? Adskilt fra sitt opprinnelige hjem, men fortsatt ikke fremme ved en ny destinasjon? Usikker og ufri? Tro på befordringsmidlet som skal ta en til det nye målet? Tro på ukjente mennesker? Alt dette og mer til går rett inn i det som skjer overalt rundt oss – akkurat nå.

Med et spennende og annerledes band med Nels Cline på akustiske (!) gitarer, John Medeski på piano, Zeena Parkins på harpe, den unge og meget lovende østerrikske altsaksofonisten Fabian Rucker og strålende Jen Shyu på vokal, er hu – en type kinesisk fiolin og piano – et helakustisk band og sound med andre ord, tar Previte oss med på ei musikalsk og bortimot politisk reise som har elementer av alt fra rock til jazz. Tøft, annerledes og spennende og da er det bare å glede seg til siste del av trilogien.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Bobby Previte

Rhapsody

RareNoiseRecords/MusikkLosen