Di derre kom, så og vant

Sjelden eller aldri har forventningene vært større foran en «lokal» storkonsert. Di derre kom til sine egne i Molde og blei tatt svært godt i mot.

Di derre inviterte på fest og fest blei det til gagns!

Foto: Kjell Langmyren/Romsdals Budstikke

Full fest

Ola Kvernberg og sola hadde varma opp de rundt 5500 og man kunne nesten høre det på summinga at nå skulle det bli party party med rimelig høy allsangfaktor. Her følger en gjennomgang av alle låtene som blei spilt.

14 kvinner – Popstjerne-entré fra Jo N – han kom til sine egne og de tok vel i mot han. -Vi har gleda oss – på romsdalsk. Jo vill hylle kveldens sjef som er? Seremonimester Espen «Sledgehammer» Stenhammer!!!! Allsang fra alle kvinnene blei bejubla. Snakk om sette standarden fra første takt. Jo mente det skulle være sangkonkurranse mellom publikum og Di derre og lurte på hvem som kom til å vinne. Terning: 4 – vi må jo ha noe å gå på!!

Hvor er min kvinne – Terning 4: Jo: Det er noe spesielt med å komme hjem til Molde og høre en fræning (skal ikke ha vært Ola Kvernberg) rope: I ælske de Jo!!! Ikke låta med aller størst allsangfaktor, men noen tusen var nok med likevel. I alle fall når det ordløse partiet der alle kan hekte seg på med en gang bli sunget. Jo vet hvilke knapper som skal trykkes på!

Sjelden har det kokt som det gjorde denne fredagskvelden på Romsdalsmuseet.

Foto: Kjell Langmyren/Romsdals Budstikke

Lykkelig – Terning 4: Ny låt som Jo sier det blir noen av – i alle fall et par stykker av fra den nye skiva «Høyenhall». Mer nedpå fra voksne Nesbø, godt med et pustehull allerede nå. Bandet sitter som kammar i kram snø, som det heter i Eidsvågen som Nesbø stammer fra.

Erik Vea Terning 5 Herlig og poetisk intro til låta om antihelten som kom til mål, men relativt mye etter skjema. Her venter ikke publikum på refrenget – de er med fra første strofe. NM på skøyter blei aldri blei det samme

Lykkelig – Terning 4: Ny låt som Jo sier det blir noen av – i alle fall et par stykker fra den nye skiva «Høyenhall». Mer nedpå fra voksne Nesbø, godt med et pustehull allerede nå. Bandet sitter som kammar i kram snø, som det heter i Eidsvågen som Nesbø stammer fra.

Erik Vea Terning 5: Herlig og poetisk intro til låta om antihelten som kom til mål, men relativt langt etter skjema. Her venter ikke publikum på refrenget – de er med fra første strofe. NM på skøyter blei aldri det samme etter at onsdagsløperen la opp – før Jo vekte han til live igjen. Erik Vea gikk garantert rundetidene ned i kveld. Jo slo til med Kleive-dialekt – spæsielt har aldri vært uttalt så bredt – publikum tok over og sang refrenget aleine. Her får folket det de vil ha gitt! Noe annet skulle tatt seg ut!

Jakka mi Terning: 4 De første gjestene: The Horny Horns bedre kjent som Red Hot ved tre av dem. Bakersønn Larsen, født og oppvokst like ved Roseby, med gloheit bassolo og trompetsolo fra stålleppa Magnus Malmedal Vågen. Sjefen, Espen Stenhammer, får også anledning til å skinne med kveldens trommesolo i sin sedvanlige gulldress. Publikum reagerer på Jos minste vink – full allklapp når de får beskjed. Frøken Wilhelmsen nailer slutten!

Jo Nesbø og Unni Wilhelmsen var blant de mange som fant hverandre denne kvelden.

Foto: Kjell Langmyren/Romsdals Budstikke

Det går fint – Terning: 4 Ny låt med Stenhammer på gitar. Nok en gang mer nedpå enn de gamle hitene. Litt allsang også denne «ukjente» hiten – i følge Jo er det bare ingen som veit det ennå – at der en hit altså. Men også allsnakk blant allmuen.

Håp – Terning: 5 Nærmest en ballade hittil, nesten en powerballade etterhvert – fra 2006. Fra samleplate med gamle sanger, men denne var henta fra Nesbøs soloalbum. Veldig fint budskap som Unni W var med på å løfte.

75 Terning: 5 Jo forteller at han tar jobben for den faste vokalisten på denne låta – Daniel Berg Hestad. Lars J med herlig banjointro. Observerte et par, tre stykker som ikke sang. Jo prøver seg på vokale allsangfinter – ingen eller alle biter på.

Huset på Nes – Terning: 6 Hyllest til de avdøde gutta fra Di derres oppstart, Sverre Beyer og Knut Nesbø. Sjølvaste gitarsjef Knut Reiersrud gjester med sin lilla hatt og grønne gitar – og for en gitarsolo!!!!!!! Denne låta blei også spilt i begravelsen til Knut i 2013. I kveld sitter Knut I Bakrommet der oppe og skulle gjerne vært med. Vi var mange som hilste til Sverre og Knut disse minuttene. Dette er kanskje Jos aller fineste og sterkeste låt.

Rumba med Gunn Terning: 5 Publikum tar over med en gang – en, to tre har aldri vært sunget heftigere og høyere noen gang, noe sted. Banjo-Lars slår til igjen. Det er så fett å være her i Molde sier Jo – tror han mener det! Masse mikrofoner ut mot publikum – trengs egentlig ikke.

Jenter Terning: 5 Ola Kvernberg er gjest – han mener låta er en springar. Lingedalens store sønn Magnus Larsen jr, som var med i Leikarringen akkurat her på Museet, viste allmuen hvordan et hallingkast skulle utføres med velvillig hjelp av Unni med stanga. Ola svingte det sjølsagt kraftig av og allmuen sang ikke bare refrenget, men også versene. Begynte kanskje å bli noen slitne matadorer etter hvert der ute også……

Faren til Ivar (alle) Terning: 5 Her er alle gjestene med: Knut, Ola og Red Hot-blåsen. Alle liggende på scena – med fotklapp!!! Prøver å ta publikum ned – lykkes bare så där!!! Går mot finale nå med ny allsang-rekord. Alle instrumenter blir lagt bort – her er det bare allsang. Det bukkes, men ingen tror vel i fullt alvor at det er over.

Ekstra

90-metersbakken (Unni) Terning: 5Alle går av, men publikum gir seg sjølsagt ikke. De er tilbake og Jo byr på en ny presang: Det er Unni som skal synge – hun er aleine på scena. Og som hun synger! Bakersønn Larsen fra Kneipen på strykebass. Annerledes og flott!

Ikke stopp Terning: 4 Fra den nye skiva. Skikkelig opp-tempo-låt som ikke har noen allsangfaktor foreløpig – kommer nok etter hvert på den også. Tøft med full blåserekke.

Børs Café – Terning: 5 Beklager at det kommer ei låt 3/4-takt – valsetakt. Synes det er flott et romsdalinger tar på hverandre midt på dagen! En av de stor hitene, sjøl om den er både melankolsk og ettertenksom. 5000, stort sett romsdalinger, svaier samtidig – rørende og bortimot vakkert. Lars Jones og Halvor Holter på munnspill – tøft!!! Stor vokalinnsats av bakeren…..Enda bedre av Unni W.

2 fulle menn Terning: 6 Folket vil åpenbart ha MFK-sangen «Her kommer Molde», men den kommer nok ikke. Det gjør Jokke Nilsens legendariske «To fulle menn» som var en av de første låtene Di derre spilte. Etter vel to timer er det nok snart slutt på årets store party party. Skal vi sees igjen? Ja kommer det fra 5000 – Jo svarer med jeg ringer deg!!!!

Steintøft fra Moaskiftet

Det har kommet mye tøft fra Fræna opp gjennom åra, men at en kar fra området rundt Moaskiftet skulle innta den store utescena på Romsdalsmuseet under Moldejazz med noe av det tøffeste og mest sjangersprengende av musikk på denne sida av det meste, det hadde gitt skyhøye odds for kun kort tid siden. Ola Kvernberg gjorde akkurat det foran et publikum som storkoste seg i sola.

Med sitt superlag bestående av trommeslagerne/perkusjonistene Erik Nylander, Olaf Olsen og Martin Winstad, elbassist Nikolai Hængsle Eilertsen, organist Daniel Buner Formo og gitarist Øyvind Blomstrøm, kom Kvernberg og musikken ut gjennom ei røyksky et heavy rockeband verdig.

Ola Kvernberg og hans Steamdome sørga for hetetokter på Museet.

Foto: Kjell Langmyren/Romsdals Budstikke

For Ola, som har tilbragt utallige timer på Museet i sine formative år både som musikant og menneske, var det å få stå på scena her sjøl, en drøm som virkelig gikk i oppfyllelse.

Blant låtene var en hyllest til hans adopterte hjemby Trondheim og Svartlamoen – «Black Lemon» – og den var på mange vis representativ for det aller meste som blei servert publikum på dette vorspielet. Her snakker vi egentlig instrumental rockemusikk med store doser improvisasjon innebygd og Kvernberg spilte også mye på ymse tangenter og var heller ikke fjern for å bruke stemma.

«Steamdome» er på alle vis et con amore-prosjekt – det ligger i tjukke lag utenpå alle involverte at dette synes de er usedvanlig morsomt. Det er åpenbart både i måter det uttrykker seg på, fungerer sammen som kollektiv og gjennom alle smila som blei delt fra scena.

Når musikkjinj (litt i tvil om den siste j-en) – som det vel heter der Ola kommer fra rundt Moaskiftet i Fræna en liten time fra Molde – blir så suverent formidla av lydmaestro Tor Breivik, så var denne timen bortimot den beste måte å sette folk i stemning for det de fleste nok hadde kommet for, Di derre med gjester – blant andre Ola Kvernberg!

Det er lite stykke tid og en enorm mengde med musikk som er unnagjort siden Kvernberg stod i Storgata som guttunge under en festival for vel 20 år siden og fikk noen velfortjente kroner i plastkoppen. Nå er toget «Steamdome» noe så veldig i gang og lar seg neppe stoppe av noe som helst. Hvilken stasjon det vil ankomme neste gang aner vi heldigvis ingenting om – kanskje ikke Ola Kvernberg heller. Tut tut!!!!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg