Knut Reiersrud er intet mindre enn et ikon. Hver gang jeg støter på han, så overrasker han. Alltid på et skyhøyt nivå.
Knut Reiersrud sammen med sitt strålende band.
Knut Reiersrud (57) har helt siden slutten av 70-tallet fortalt alle med åpne og lyttende ører at vi har med ei helt spesiell stemme å gjøre – både som gitarist, munnspiller og vokalist. Her møter vi han med nytt materiale og med sitt framifrå band. Det er snakk om ei ny høytidsstund.
Om det er sammen med gode venner som Bendik Hofseth eller Iver Kleive eller i egen regi, så tar det alltid rundt et hundredels sekund å slå fast at det er Knut Reiersrud vi har med å gjøre. Han har en så umiskjennelig tone i alt han spiller – i alt han er – at han ikke likner på noen andre enn seg sjøl.
Sjølsagt har Reiersrud som alle andre – og han har en kunnskap om musikken og kulturen som har skapt han som få om noen kan matche – en rekke inspirasjonskilder som har vært med han siden tidenes morgen. Den har han brukt og bruker fortsatt til å utvikle seg og sitt uttrykk.
Sammen med superlaget Andreas Bye på trommer, Bjørn Holm på gitar, Nikolai Hængsle på bass og David Wallumrød på allehånde tangenter – de tre sistnevnte korer også – tar Reiersrud oss her med på ei reise med i stor grad originalmateriale – Wallumrød og en Johann Sebastian Bach har velvilligst bidratt litt også på låtsida – mens Martin Hagfors og Jeff Wasserman har hjulpet til på tekstsida.
Sjølsagt er blues en bærebjelke i det Reiersrud gir oss, men han inkorporerer veldig mye annet også – folkemusikk, klassisk, jazz, soul, pop, rock og gudene vet hva, til et brygg som ingen andre kunne ha unnfanga. Hans fire medsammensvorne er av den særdeles empatiske sorten som veit hvor sjefen vil og som hjelper han dit uten stans.
"Heat" er akkurat så hipt og så hot som vi forventer oss av Knut Reiersrud hver gang han kommer for å hilse på.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Knut Reiersrud Band
Heat
Jazzland Recordings/Musikkoperatørene
