Altsaksofonisten og vokalisten Maceo Parker skapte seg et stort navn som James Browns saksofonist. Han er like funky uten Brown også.
Maceo Parker foran WDR Big Band – det groover.
De som har hatt gleden av å oppleve Maceo Parker (75) i levende live, veit at meir funky saksspill er vanskelig å oppdrive – på Tellus i alle fall. Slik har det vært i mange tiår nå og sjøl om Parker nå begynner å dra på åra, så har han det fortsatt – dette DET som er så vanskelig å definere.
Nå er det vel ikke helt sikkert Parker definerer seg som jazzmusiker sjøl om han improviserer og spiller saksofon – og synger. Han kommer så avgjort minst like mye fra soul, funk og rhythmn and blues som fra jazz, men det spiller vel ingen som helst rolle vel? Så lenge det er bra og heftig musikk så bryr det i alle fall meg midt i ryggen.
Her har den amerikanske pianisten, komponisten og, i denne sammeheng, arrangøren Michael Abene skrevet arr for det utmerkede kringkastingsstorbandet WDR som er bosatt i Köln. Alle tyske kringkastere med respekt for seg sjøl har jo storband av svært høy kvalitet og det høres på alle slags vis også i denne funky settingen.
Vi blir servert sju låter som alle handler om løøøøv, blant andre Stephen Stills-klassikeren "Love the One You´re With", Bobby Womacks "I´m in Love" og Stevie Wonders nesten ødelagte "Isn´t She Lovely".
Parker viser seg å være en over gjennomsnittet groovy sanger også og at det svetter av saksspillet kommer jo ikke som noen bombe akkurat. Storbandet låter akkurat så rått som det skal med et slikt repertoar, med en uhyre groovy trommeslager i Cora Coleman og med flere fine solister.
Her kommer det for så vidt ikke en eneste musikalsk overraskelse, men tøff og svett storbandmusikk med en heftig Maceo Parker i front holder lenge det.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Maceo Parker
It´s All About Love
Leopard/Border Music