Jeg bryter sammen og tilstår – og skjemmes overhodet ikke – at jeg er Gurls-fan. Denne trioen har det som trengs av musikalitet, humor og mye, mye mer.
Hanna Paulsberg, Rohey Taalah og Ellen Andrea Wang – Gurls – har all grunn til å smile!
Hanna Paulsberg, Rohey Taalah og Ellen Andrea Wang – vi snakker tre av musikk-Norges aller mest ettertrakta, talentfulle og interessante musikanter. De har funnet sammen i dette universet som er så annerledes enn det vi har forbundet med dem i andre sammenhenger at det er egna til å overraske de fleste som trodde de visste hvem de var reint musikalsk. Både her og live med Gurls forteller de oss at de er i besittelse av en allsidighet, livsbejaenhet og enorme mengder humor som kan gjøre dette friminutt-prosjektet til en internasjonal sukess.
En festivalsesong er over og Gurls har lagt publikum, det vil si alt fra den unge hippe jazzvinen til rockefolket og mange fra andre leire, for sine føtter. Saksofonist, gründer, låtskriver og tekstforfatter Paulsberg og vokalist Taalah har begge sin formelle utdannelse fra jazzlinja i Trondheim, mens bassist Wang – som er den eneste som har spilt med både Sting og Østre Toten Storband i løpet av ei uke – kommer fra Bjørn Kjellemyrs univers på Musikkhøgskolen i Oslo. Spesielt Paulsberg, med utgangspunkt i et tradisjonelt Stan Getz-, Dexter Gordon- og Hank Mobley-univers, og Wang i band som Pixel og sin egen trio og sammen med Manu Katché, har fortalt oss om solide jazzrøtter, mens stjerneskuddet Taalah gjennom soulfunkbandet Rohey i stor grad har vist fram sine talenter innenfor disse sjangrene.
Så fant heldigvis Paulsberg ut at det hun holdt på med på "jenterommet", nemlig å skrive tekster om kjærlighet, gutter, kjønnsroller, seksualitet, sjenanse og andre tilliggende herligheter med musikk i et tilnærma poplandskap, kanskje kunne egne seg utendørs også. Det skal vi alle være glade for!
Etter at Emilie Nicolas var med i den opprinnelige utgava av trioen, hun synger også på ei av låtene her, kom altså Taalah inn og i løpet av det siste året har det virkelig tatt av. Det overrasker på ingen som helst måte.
Dette er nemlig så bra, så humoristisk, så sjølironisk, så intelligent og så på plass både instrumentelt og vokalt – stort sett på engelsk, men med min favoritt – en av dem i alle fall – «Syngedame» på norsk. Der rapper også Paulsberg – tøft av oldelsjenta (tror jeg) fra Østfold.
De tre jentene så på Gurls som et slags friminutt i forhold til det «seriøse» de også holder på med. Det synes jeg de skal slutte med: Gurls har nemlig alt i seg til å bli en internasjonal kjempesuksess. Paulsberg og Wang er så himmelstormende bra samtidig som Taalah bekrefter at hun er en vokalist som kan nå absolutt hvor som helst med sin ekthet, inderlighet, perfekte engelskuttale og utstråling. Med en slik godtepose i spilleren kan høsten bare komme – den er sjanseløs uansett.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Gurls
Run Boy, Run
Grappa/Musikkoperatørene