King Crimson har eksistert siden 1968 og er fortsatt i full aksjon. Her kommer et flott livebevis fra Wien i 2016.

King Crimson – de gamle er fortsatt eldst!

Av forståelige årsaker har det vært en hel del utskiftninger i bandet

i løpet av de 50 åra. Det er kun en mann som har vært med hele veien:

ikonet Robert Fripp.

Ei vareopptelling forteller oss at 18 medlemmer har vært innom samt to

tekstforfattere. Bandet har også hatt en rekke kortere og lengre

pauser, men nå både ser og hører det ut som om de har funnet tilbake

til et hyggelig sted der kjemien stemmer.

King Crimson blir av mange sett på som grunnleggerne av progrocken, og

de har helt fra starten inkorporert elementer fra jazz, folkemusikk,

klassisk og eksperimentell musikk, psykedelisk rock, hard rock og

heavy metal, new wave, gamelan, electronica og drum and bass. Stort

sett med andre ord. Fripp & Co skulle ikke ha noe av at musikken

skulle være enkel – da blei den heller forkasta. Taktartene skulle

helst være av det kompliserte slaget og akkordskjemaene var av typen

som hippe jazzmusikanter digga. Bandet og den musikalske

innfallsvinkelen de valgte har betydd mye for mange musikere og band

innen mange sjangere de fem tiåra de har vært i mer eller mindre

aksjon.

Nå ser det altså som de stortrives sammen igjen og de har turnert mye

de seineste åra. Høsten 2016 var en travel periode og blant annet stod

Oslo på reiseruta med tre utsolgte hus på Sentrum Scene. Et par

måneder etter Oslo-stoppet stod den østerrikske hovedstaden Wien på

turnélista og det er konserten derfra den 1. desember vi får være med

på.

King Crimson var kjent for å spille lange konserter og det har de på

ingen måte slutta med. Men de har innsett at både de sjøl og store

deler av publikum har begynt å trekke på åra og har behov for å lette

på trykket med jevne mellomrom. Det har ført til at de har begynt å

legge inn pauser og på denne trippel-cd-utgivelsen får vi være med på

hele konserten med naturlige pauser mellom hver cd.

Herligheten varer i rundt tre timer og vi får sjølsagt schlägere som

«The Court of the Crimson King», «Heroes» og «21st Century Schizoid

Man», mye annet tidløst stoff samt nye låter også. Hele festen blir

avslutta med en slags samtidscollage som neppe er nedskrevet på noe

vis.

Noe av stoffet er fortsatt instrumentalt, mens gitarist Jakko Jakszyk

synger på et mer enn hederlig vis på mange av låtene. Ellers består nå

bandet av tre trommeslagere, saksofonisten og fløytisten Mel Collins,

bassguru Tony Levin og sjølsagt Fripp på gitar og tengenter.

Lydbildet er sjølsagt stort og tildels voldsomt og det er fortsatt et

trøkk, en energi og en originalitet i King Crimson som gjør at bandet

den dag i dag framstår som noe helt for seg sjøl.

Det har vært en herlig opplevelse å få gjenoppleve denne helt unike

verdenen som heter King Crimson.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

King Crimson

Live in Vienna

DGM/Panegyric Recordings/Border Music