Jeg er ekstremt imponert over forfattere og musikere som hele tida makter å legge lista høyere og høyere. Tom Egeland hører hjemme i den kategorien.
Tom Egeland er en kriminelt dyktig og original forfatter.
Det tok meg dessverre litt tid før jeg blei innlemma i Tom Egelands spennende univers. Nå er jeg ferdig med den vanskelige tredjerunden, som det heter på skøytespråket, for min del og jeg er klar for mer. Mye mer.
Med «Codex» tar nemlig Egeland oss videre inn i sin fascinerende og spennende verden. Dan Brown får ha meg unnskyldt, men Egeland er den som gjør denne formen for krimlitteratur aller best. Muligheten for at min vurdering havner ned på det, er sjølsagt at Egeland er norsk og at hans helt, arkeologen og bortimot antihelten Bjørn Beltø, alltid fører historia nært oss, sjøl om den foregår helt andre steder i verden.
Slik er det også denne gangen. I utgangspunktet tar Egeland oss med til Roma der engelske arkeologkolleger av Beltø gjør funn som kan snu opp ned på det meste av det som er opplest og vedtatt om vår «kunnskap» om Jesus og kristendommen. Beltø er invitert med som observatør, men blir sjølsagt raskt mye mer enn det.
Nok en gang makter Egeland, med sin heftige fantasti, urgrundige research og sin meget elegante språkføring, både å ta oss tilbake til historiske sannheter/usannheter – jeg ønsker fortsatt ikke å vite hva som er sant/usant, sjøl om Egeland også inviterer leseren til det hvis man ønsker etter at punktum for romanen er satt – og hensette oss til vår egen samtid. Det er spenning, både når det gjelder det historisk-religiøse innholdet og framdrifta av kriminalhistoria, fra første side og Egeland holder oss i sitt herlige grep gjennom de knappe 500 sidene som fyker unna på rekordtid.
Heller ikke denne gangen tyr Egeland til overdrevent blodige scener når de som «må» det forlater tida – de dør på et elegant vis for å si det slik og alle snubletråder forfatteren spenner ut for oss, blir ikke samla før helt til slutt. Som i de aller beste krimromaner så finnes det mange plausible mordere/syndere og som i de beste blir heller ikke løsninga åpenbar før helt til slutt.
«Codex» er en roman av suverent Tom Egeland-merke. Hadde jeg drevet med terninger og slikt, så hadde det blitt full pott. Men nå driver jeg ikke med terninger, så da så.
PS For ordens skyld: jeg har vært kollega med Egeland i TV 2 i en årrekke.
Tom Egeland
Codex
Capitana
