Chicago er et av de lengstlevende og, på sitt beste, heftigste bandene på kloden i mi bok. Her har dagens versjon gjennoppfriska albumet Chicago II fra 1970.
Chicago anno 2017/18 – ikke helt som før.
I forbindelse med bandets 50-års jubileum i 2017 tok Chicago turen til
akkurat byen som har gitt bandet navnet og spilte inn suksessalbumet
«Chicago II» akkurat i den samme rekkefølgen som på originalen. Det
gjorde de live foran et meget begeistra publikum som åpenbart hadde
været med bandet leeeenge.
Nå får alle vi andre også være med på festen som varer i knapt en time
og utgava som har kommet meg i hende inneholder både en cd-versjon og
en dvd-versjon. Så vidt jeg har skjønt finnes det også enn de
luxe-utgave med originalinnspillinga som en ekstra bonus.
Helt fra starten var Chicago et band med et helt spesielt særpreg.
Stemma til Peter Cetera og blåserekka skilte bandet ut fra alt og
alle, sjøl om band som Blood, Sweat & Tears, Steely Dan og Chase (opp
med hånda de som husker Chase!!!) på sett og vis hadde et slektskap
med Chicago.
Opp gjennom åra har det sjølsagt vært en hel del utskiftninger i
lagoppstillinga og den som savnes aller mest er kanskje den største
hjernen bak soundet, Terry Kath. Han forlot oss allerede i 1978, 31 år
ung, da han skjøt seg ved det som skal ha vært et uhell. Peter Cetera
takka for seg midt på 80-tallet for å satse på solokarriere.
Igjen fra originalbesetninga er hovedvokalisten og tangentisten Robert
Lamm, trompeteren og vokalisten Lee Loughnane og trombonisten James
Pankow – som faktisk har fått et band oppkalt etter seg her hjemme –
Mr. Pankow. Resten av dagens nimannslag har vært med i kortere eller
lengre perioder og noen har også takka for seg etter denne
innspillinga i fjor, blant annet trommeslageren Tris Imboden.
Jovisst er det både hyggelig og ikke minst nostalgisk å få både et
gjenhør og gjensyn med Chicago anno 2017. Låter som "Make Me Smile",
"Colour My World" og "25 or 6 to 4" er jo intet mindre enn udødelige,
men det hersker musikalsk sett ingen tvil om at originalversjonene var
bedre. For den ihuga Chicago-fansen der ute er det vel likevel ingen
vei utenom – denne utgava må også inn i samlinga. Det er til å forstå,
men man overlever altså uproblematisk uten. Musikken er uansett tidløs
– det forteller denne konserten oss også.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Chicago
Chicago II
Rhino/Warner Music