Arne Garborgs diktfortelling «Haugtussa» har fascinert stadig nye generasjoner. Det er det mange grunner til og heldigvis fikk Øyonn Groven Myhren i oppdrag å skrive ny musikk til dette tidløse universet. For en åpenbaring det har blitt.

I 2019 fikk sangeren og kvederen Øyonn Groven Myhren ei bestilling fra Folkemusikkveka på Ål i Hallingdal. De ville ha nye musikk til sjølvaste «Haugtussa». Hun visste umiddelbart at hun ville kvede fortellinga siden Garborg sjøl benytta ord som kvad og song om storverket sitt.

Utgangspunktet var at det skulle være et solo vokal-prosjekt, men etter hvert som musikken vokste fram så «hørte» Groven Myhren både seljefløyte, fele og slagverk. Når så langeleikeren, munnharpisten, hardingfele- og andre feleristen Rasmus Kjorstad og hakkebrettisten, klokkespelisten, vibrafonisten og blåhauginstrumentisten – hva nå enn det måtte være – Tomas Nilsson var lette å be, så fikk Groven Myhren, som i tillegg til å synge og kvede på et inderlig og flott vis også spiller seljefløyte, kraviklyrer og basslangeleik, akkurat det musikalske reisefølget hun kunne ønske seg og som har vært med å gi «Haugtussa» et nytt liv for nye generasjoner.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi får følge tenåringsjenta Veslemøy gjennom kjærlighet og svik og hennes kamp mellom lys og mørke i et spenn som strekker seg over to og et halvt år. Garborg skrev tolv kapitler, mens Groven Myhren har valgt ut ni av disse. Skiftet mellom årstidene spiller ei viktig rolle og komponisten har derfor valgt å dele det opp i tre tidsbolker: vinter, vår og sommer og høst og vinter.

Dette har ført til tre CD-er og det er en sann fryd å følge reisa som Leiv Solberg har produsert og som Olav Torget har gjort opptak av og miksa. Alt på et usedvanlig framifrå vis.

Foreløpig er bare del en å finne digitalt – de to andre skal følge etter hvert. Det er nok en grunn til å sikre seg den fysiske praktugava med et strålende teksthefte med alle tekstene og med Øyonn Groven Myhrens egne betraktninger om hvordan dette store verket blei til.

Sjøl om det meste er komponert og har sterke røtter i den norske folkemusikktradisjonen, så er det også åpninger for improvisasjon underveis – noe Groven Myhren, Kjorstad og Nilsson vet å gripe begjærlig.

«Haugtussa» i Øyonn Groven Myhrens tolkning har blitt et tidløst storverk – intet mindre.