John Donne var en gigant. Ketil Bjørnstad er det. Når det legges sammen blir det et mesterverk ut av det.
Ketil Bjørnstad har tydeligvis en uendelighet å hente fra.
Ketil Bjørnstads omfattende karriere er så mye omtalt at vi lar være å repetere det her bortsatt fra å slå fast at han både som musikant og forfatter har noe helt spesielt å fare med. Når han i tillegg til å være usedvanlig produktiv også gjennom mange tiår har levert kvalitet på aller øverste hylle, så sier det alt om at han kanskje er vår viktigste samtidskunstner. Nå kommer det nok et verk med Bjørnstads bumerke på seg og igjen snakker vi om et storverk som vil stående lenge.
Håkon Kornstad er et multitalent av de sjeldne.
Bjørnstads nære forhold til den engelske poeten John Donne (1572-1631) har tidligere ført til musikken på platene “Shadow”, “Grace” og “The Light”. I over 20 år har Bjørnstad jobba med de tidløse tekstene til Donne og han finner stadig noe nytt i språket, i rytmen og i stillheten mellom setningene.
Det har denne gangen ført til “A passion for John Donne” skrevet for Oslo Internasjonale Kirkefestival i 2011/12. Heldigvis var lydmaestro Jan Erik Kongshaug på plass i Sofienberg kirke under urframføringa og nå får resten av verden være med på den vidunderlige reisa også.
Bjørnstad har skrevet så vakker musikk som bare han kan til disse tidløse tekstene som er å finne i coverheftet. Egentlig skriver Bjørnstad den samme melodien hver gang, men sjølsagt så gjør han ikke det – han er bare en mester til å “finne” den rette melodien – hver gang. Her har det blitt en herlig blanding av kormusikk, improvisert musikk og gudene vet hva.
Oslo Chamber Choir passer utmerket til dette mesterverket.
Når han så har invitert med seg den intet mindre enn unike tenorsaksofonisten, fløytisten og operasangeren – den miksen finnes neppe hos noen andre – Håkon Kornstad, perkusjonisten Birger Mistereggen og Oslo Chamber Choir under ledelse av Håkon Daniel Nystedt, så skal det ikke stor fantasi til for å skjønne at dette har blitt ei høytidsstund av de sjeldne. Bjørnstad spiller sjøl Bjørnstad-piano som bare han kan det – i de fleste grenseland.
Det har kommet mye monumentalt fra Ketil Bjørnstad opp gjennom åra. Det spørs likevel om ikke “A passion for John Donne” er hans aller største mesterverk – hittil.
PS Tidligere har brødrene Audun og Iver Kleive bidratt på flere ECM-utgivelser. Med storebror Torfinn og hans datter Julie som medlemmer av Oslo Chamber Choir har nå fire blad Kleive ECM-plater på samvittigheten. Jeg tviler på om noen familier er bedre representert på det tyske storselskapet.
Ketil Bjørnstad
A passion for John Donne
ECM/Grappa/Musikkoperatørene