Den 40 år gamle amerikanske bassisten Joe Sanders har vært en musikernes musiker i et par tiår allerede. Her kommer nok en bekreftelse på hvorfor.
Joe Sanders er vel ikke det mest kjente bassnavnet der ute som soloartist i alle fall. Når det kan bokføres at han har jobba med Charles Lloyd, bidratt på Joshua Redmans “Where Are We” og spilt med vår egen Lage Lund, så sier det en hel del om på hvilket nivå han befinner seg.
Til tross for at dette er Sanders´s tredje soloutflukt, så er det mitt første med musikeren som har bodd både i California og New York før han han bosatte seg i Frankrike for et par år siden.
Hjemme og ute
Her møter vi han med elleve egenkomponerte låter gjort både i livesammenheng i Europa og i hjemmestudio. Live har han med seg toppsaksofonistene Seamus Blake og Logan Richardson og Gregory Hutchinson – trommeslager på samme nivå. Studiolåtene er enten med han aleine på akustisk eller elektrisk bass, trommer, piano, stemme og programmering eller med tangentisten Taylor Eigsti på ett spor og tenorsaksofonisten Jure Pukl på ett spor.
Alt er melodiøst, varmt og moderne – musikk anno the 2020s – men med en solid fot i tradisjonen. Sanders er en strålende bassist, men har på ingen måte noe spesielt behov for rampelyset på egne vegne av den grunn.
På hjemmespora viser han ei helt annen side der han trakterer det aller meste sjøl – også det framifrå.
Dette har så avgjort vært et møte med Joe Sanders og hans univers som frister til flere besøk.
Svorske Johan Lindvall og hans trio tar stadig nye steg i retning seg sjøl. “End” er det flotteste steget så langt.
Den særegne svenske pianisten, komponisten og bandlederen Johan Lindvall har tilbragt mesteparten av sitt voksne musikalske liv i Norge. Her har han studert, musisert og fått muligheter, ikke minst på Moldejazz, som han neppe ville fått på hemmaplan. Det skal vi her til lands være svært glade for.
Tredjerunden
Jeg har fått med meg mye, men ikke alt som har kommet fra Johan Lindvall (34) det siste tiåret og vel så det. Det har vært ei klar retning i hans ganske så stille og hele tida ettertenksomme kunstnerskap. Han har aldri latt seg friste av trender og hipskap, men ei åpenbar tro på sin minimalistiske tilnærming til det å skape musikk.
Sammen med bassist Adrian Myhr og trommeslager Andreas Skår Winther har Lindvall fortsatt å dykke ned i et landskap der vakre melodier og unike linjer får anledning til å ta små avstikkere som fordrer nøye lytting blant de tre i bandet og oss på mottakersida for å få med oss spenninga som ligger like under overflata.
Kan hverandre
Lindvall, Myhr og Skår Winther kan hverandre etter mange år sammen. De reagerer på de minste hint og de makter å skape storhet i det stille.
De elleve relativt korte spora er flotte og høyst personlige vitnesbyrd fra en unik pianist og trioen hans – Johan Lindvall Trio.
Fra en veteranmusiker jeg aldri har hørt fra tidligere blir vi gitt ettertenksom og vakker musikk. Carlos Bica og hans univers egner seg utmerket til å møte det nye året med.
Via det svært så produktive og innovative portugisiske plateselskapet Clean Feed Records har verden, inkludert meg, siden 2001 fått muligheten til å stifte bekjentskap med blant annet mye flott og nyskapende portugisisk jazz. Likevel er dette mitt første møte med bassisten og komponisten Carlos Bica.
Bica (66) er en solid bauta i portugisisk jazz og har blant annet spilt med storheter som John Zorn, Lee Konitz og Kenny Wheeler. Han har også skapt svært mye som bandleder, men likevel har jeg altså makta å unngå musikken hans.
Unik kvartett
En inspirasjon for mye av musikken som blir presentert her er at 2024, da plata blei sluppet, var et år da nellikrevolusjonen feira 50 års jubileum. I 1974 blei fasciststyret i Portugal fjerna og demokrati og ytringsfrihet gjeninnført. Det er idealer som er viktige for Bica, musikken og jazzen generelt sjølsagt.
Her har han skrevet åtte av de tolv låtene og han og kvartetten tar oss med inn i vakre og litt melankolske landskap som plutselig åpner opp og går ut i løsslupne, nesten, men bare nesten, frie og samtidsmusikalske ekskursjoner.
Med seg har han en trio med Eduardo Cardinho på vibrafon, Gonçalo Neto på gitar og José Soares på altsaksofon og vokal på ett spor. Tre unge og svært talentfulle herrer fra en helt annen generasjon enn Bica som forteller oss at tilveksten av nye talent på jazzfronten der nede i sørvest-Europa er i de aller beste hender.
Besetninga med bass, gitar, vibrafon og altsaksofon er langt fra a-4. Det er ikke musikken heller. Den fascinerer og gjør meg nysgjerrig på mer av det Carlos Bica har unnfanga.
Det heftige lille storbandet Cosmic Swing Orchestra med røtter fra jazzlinja i Trondheim fortsetter å imponere med ei herlig liveplate.
Det er vel to år siden jeg fikk høre Cosmic Swing Orchestra og det sjøltitulerte debutalbumet deres for første gang. De og det imponerte på direkten og noe fortalte meg at bandet og ideen til pianisten, komponisten og renessanse-mennesket Petter Dalane (30) fra Bergen ville være en urheftig liveopplevelse.. Nå bekreftelsen på den antakelsen – du verden så tøft det låter!
2023
Bandet, som så dagens lys i 2018, gjorde en rekke konserter i 2023 og denne tilstandsrapporten er henta fra flere av disse. Musikken, som i all hovedsak er skrevet av Dalane, men med et par bidrag av Øyvind Mathisen og Jørgen Bjelkerud, er en herlig gumbo av alt fra swing, via ballroom til Kurt Weill og Sun Ra og gudene vet hva! Alt er drita seriøst, men tilsatt akkurat store nok doser galskap og humor.
Jazzlinja
Dalane har mer enn en tanke og visjon bak det han gjør. Han er en engasjert ung mann som vet hvor han vil med seg sjøl og musikken sin og det har han fått utmerka assistanse til å sette ut i livet av gode venner og mer eller mindre samtidige fra jazzlinja i Trondheim. Dalane spiller i tillegg til piano også elpiano og klarinett, bassjobben blir delt mellom Kertu Aer og Alexander Riris, Jørgen Bjelkerud på trombone, Even Brodwall trakterer valthorn og wagner tuba, Ola Lømo Ellingsen og Øyvind Mathisen på trompet, Sara Fjeldvær på vokal, Jenny Frøysa på barytonsaksofon og bassklarinett, Erlend Vangen Kongtorp på tenor- og sopransaksofon og klarinett, Aksel Rønning på altsaksofon, klarinett og fløyte, Bjørn André Syverinsen på trommer og Zakarias Meyer Øverli på tenorsaksofon og strupesang. Det vil si noen av de aller mest lovende vi har her hjemme og de stortrives åpenbart i Dalanes unike univers.
Dette er tøft, utadvendt, herlig og sprudlende – direkte livsbejaende faktisk. Petter Dalane og Cosmic Swing Orcehstra er en slags norsk forlenger av Sun Ras musikalske livsanskuelse – intet mindre.