Den afghanske sangeren og låtskriveren Ghawgha var fribymusiker i
Harstad i tre år. Her samarbeider hun med to av våre beste kvinner og
gir oss sterke historier.

Musikk har gjennom alle tider vist seg å være en brobygger som ikke
noen eller noe kan måle seg med. Ghawgha Taban, som såvist jeg har
skjønt er 27 år gammel, har funnet det nødvendig å forlate hjemlandet
av årsaker vi alle kjenner. I ti år har hun jobba med musikk og hun
var en anerkjent popsanger i Afghanistan. Etter at Taliban overtok
styringa i landet viste det seg at kvinner i svært liten grad hadde
mulighet til å utøve yrkene sine.

Muligheter

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Heldigvis har Norge og en del andre land gitt kunstnere fra
Afghanistan og andre land i mer eller mindre samme situasjon
muligheten til å komme til oss og bli gitt sjansen til å utvikle
kunstnerskapet sitt i et land der det er mulig å uttrykke seg fritt.

Det har igjen ført til at vi får møte en framifrå sanger som tolker
både egne og andres tekster på sitt morsmål. Tekstene er oversatt til
engelsk i tekstheftet og forteller om både frustrasjon, sinne og håp.

Jeg er litt usikker på hvem som har skrevet musikken, men den den kler
uansett uttrykket til Ghawgha perfekt og jeg har i alle fall
produsent, pianist, harmoniumist og synthesist Anja Lauvdal mistenkt
for å ha minst en finger med i spillet. Sammen med perkusjonist
Marianna Sangita A. Røe skaper Lauvdal et nydelig bak- og frontteppe
for Ghawgha og hennes flotte og viktige budskap. Jovisst har musikken
røtter i Ghawghas hjemtrakter, men den har også henta impulser fra en
rekke andre kilder.

Ghawgha kommer med nok en bekreftelse på at musikk i slike hender og
hoder er en grensesløs døråpner og brobygger.