Ti på dusinet

Richard Elliot kan spille saksofon. Det er bare så synd at han gjør det så dørgende kjedelig.

Richard Elliot spiller instrumentalpop der sola skinner hele tida.

Richard Elliot er en 54 år gammel skotte som gjorde Los Angeles til sin nye hjemby for flere tiår siden. Det er ikke til å undres over – det er nemlig på den amerikanske vestkysten smoothjazzen eller instrumentalpopen Elliot sverger til egentlig stammer fra og trives best. I fem år på 80-tallet var Elliot med i blåserekka i rhythm and blues/soul/funk-gruppa Tower of Power, men siden den gang har han stått på egne bein og med sin radiovennlige musikk som passer utmerka til høye drinker og åpne biler med vind i håret, så har det gått mer enn greit.

Richard Elliot blir nok tiljubla nok en gang av sine mange fans.

På “Lip Service”, som er hans solo-cd cirka nummer 23 i rekka, får vi mer av det samme og er du ikke devota fan av smoothjazz eller instrumentalpop, så er det musikk egna til å kjede seg – intet mindre. Når det kan nevnes at Elliot slo gjennom med sin versjon av Percy Sledge-klassikeren “When a Man Loves a Woman”, så skjønner man vel lett hvilken vei vi er inne på.

Her er det 10 nye låter som går inn i akkurat det samme sporet og arrangementene og medspillerne er alle søte og flinke, men de byr ikke på det minste motstand eller utfordring. Når flere av låtene er av typen som må fades, så er det ganske beskrivende for hvor vi befinner oss.

Dette er altså ikke musikk som snakker særlig til meg. Richard Elliot kan som sagt spille, men han gir meg altså ikke noe som helst. Se ikke bort fra at dette er musikk som dukker opp i ei heis nær deg når som helst.

Richard Elliot

Lip Service

Heads Up/Naxos Norway

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg