Det er ingen over eller ingen ved siden. Vi snakker om Karin Krog.
Karin Krog er vokaldronninga vår.
Helt siden slutten av 50-tallet har hun vært der – i toppsjiktet blant Europas jazzvokalister. Når hun nå, 77 år ung, nok en gang forteller oss at hun fortsatt er på toppen så er det ingen overraskelse, men en usedvanlig hyggelig bekreftelse.
Karin Krog har gjort “alt” innen improvisert musikk. Det vil si at hun har bevegd seg i ytterkantene av jazz-uttrykket med trad-, ragtime- og swingmusikk i den ene enden og helt ytterst i den frie, eksperimentelle enden med personlig bruk av elektronikk på den andre sida. Det har alltid vært like spennende å møte henne og slik er det også i hennes nye treff med hennes gode venn gjennom nesten 50 år, den amerikanske pianisten Steve Kuhn.
Krog og Kuhn traff hverandre på slutten av 60-tallet da han var bosatt i Stockholm og både jobba og var gift med den svenske vokaldronninga, salige Monica Zetterlund. Siden har de to holdt kontakten og jobba sammen med ujevne mellomrom.
I forbindelse med en jobb Krog blei hyra til i den norske sjømannskirka i New York høsten 2013, var Kuhn et opplagt tonefølgevalg og heldigvis var han enig i det.
Steve Kuhn – en strålende pianist og en god venn av Karin Krog siden 60-tallet.
Krog og Kuhn fant heldigvis også ut at det ville være en utmerket mulighet til å lage ei ny skive når de først møttes igjen. Studio blei booka, repertoar blei avtalt og i tillegg blei også to gjester invitert: Tenorsaksofonisten Eric Alexander gjør en strålende innsats på tre spor, mens trompeteren Lew Soloff, som dukka opp som publikummer i sjømannskirka, gjør det samme på tre andre låter.
Kjente standardlåter som “I´m Old Fashioned”, “The Folks Who Live on the Hill”, “How Do You Keep the Music Playing”, “The Way You Look Tonight” og “Everytime We Say Goodbye”, sammen med Krogs egne tekster til Carla Bleys “Ida Lupino”, den legendariske “Break of Day in Molde”, og hennes hyllest til John Coltrane, “Trane”, til Tadd Damerons melodi, danner ryggraden i dette herlige møtet mellom de to storhetene Karin Krog og Steve Kuhn. Her er det snakk om musikalsk kjemi og empati på et plan som ikke kan læres på noen skole – enten er den der eller så er den ikke der. De to snakker det samme språket og skjønner hvor den andre vil intuitivt.
Som en liten ekstra bonus så bare “måtte” John Surman hekte seg på med sin barytonsaksofon da han hørte blues-shouteren Jimmy Witherspoons “Time´s Getting Tougher than Tough” – det gjør ingenting det heller!
Karin Krog er enkelt og greit en av de største sangformidlerne og tolkerne der ute – “Break of Day” er nok et bevis på det.
Karin Krog & Steve Kuhn
Break of Day
Meantime Records/Musikkoperatørene
