Boney James er en av de flinkeste saksofonistene i det som ofte kalles smooth jazz. Likevel er det ei pregløs og kjedelig reise vi blir invitert med på.
Boney James spiller så hatten passer.
Boney James er en 54 år gammel saksofonist som har blitt Grammy-nominert fire ganger, men aldri i kategorien jazz. Mr. James, som egentlig heter James Oppenheim, har derimot oppnådd den anerkjennelsen tre ganger i kategorien instrumental pop og en gang i tradisjonell rhythm and blues. Og slik låter det fortsatt.
Mitt første møte med James var med skiva “Contact” i 2011 og møtet blei ikke spesielt varmt. Jeg syntes både musikken, innpakninga og saksofonspillet var så søtladen og motstandsløs at den raskt fikk plass i hylla og der har den blitt stående gitt.
Fire år seinere forsøker James og jeg oss igjen, men resultatet blir beklageligvis like dårlig. Denne musikken, skapt og spilt inn i solfylte California – og slik låter den også, er altså så pregløs og glatt at den glir motstandsløst inn den ene øregangen og like fort ut den andre.
Ingen av låtene, som James har en komponistfinger med i alle sammen, er minneverdige og saksofontonen og uttrykket til James gir meg altså ingenting. Det eneste gløttet underveis her er den meget lovende trompeteren Marquis Hill som gjester på et spor.
Noe forteller meg at Boney James og undertegnede aldri blir noen god match. De som digger såkalt smooth jazz og Boney James får nok uansett akkurat det de ønsker seg så får jeg leite andre steder.
Boney James
Futuresoul
Concord Music Group/Naxos Norway
