Bjørn Eidsvåg er en modig mann. Etter fjorårets store Spektrum-konsert, tok han rennafart og satsa på en “reprisetime”. Det blei det heldigvis ikke – det blei derimot nok en minneverdig hyrdestund, men helt annerledes.
Langt der framme og mye mer fokusert enn jeg greide å fange opp: Bjørn Eidsvåg og Lisa Nilsson.
Foto: Tor Hammerø
Det er vel knapt noen artist som nyter den statusen og respekten her hjemme som Bjørn Eidsvåg gjør. Årsaken er åpenbar: gjennom mange tiår har han levert kvalitet, tanker, musikk og konserter så hinsides bra og uten å miste kontakten med seg sjøl og sitt publikum. Et publikum som består av Folket – stadig nye generasjoner, fra de hippeste hippe til det motsatte: Bjørn Eidsvåg er en av de virkelig få som er i stand til å snakke til alle og som treffer en kjerne der inne. Nok en gang var Folket på plass i et fullsatt Oslo Spektrum og de fikk alt de kunne ønske seg og litt til.
Hvilken finale: Kurt Nilsen, Elvira Nikolaisen, Lisa Nilsson, Gabrielle og sjefen sjøl i “Alt du vil ha”.
Foto: Tor Hammerø
Nok en gang slo Eidsvåg på den største tromma. I tillegg til sitt eget superband med Anders Engen (trommer), Bjørn Holm (bass), Kjetil Steensnæs (gitar) og David Wallumrød (tangenter), så hadde Eidsvåg også denne gangen invitert med seg Kringkastingsorkesteret under ledelse av Torodd Wigum – intet mindre enn makalaust.
I løpet av knappe to timer blei vi tatt med på ei rundreise i Eidsvågs verden fra “Barnemenneske” til vi blei vakkert og inderlig sunget inn i natta med “I en natt” som det er umulig ikke å la seg bli imponert av.
Med sjølironi, humor og en evne til å gjøre schwære Spektrum til ei lita intimscene, skapte Eidsvåg i storform ei stemning og en varme rundt seg og oss som kun han er i stand til. Han mente at han – og vi – skulle fråtsa i kvalitet denne kvelden og det skulle vi gjøre med hjelp av gjester som kunne synge bedre enn han sjøl. På sett og vis hadde han rett i det – Elvira Nikolaisen, Lisa Nilsson, Gabrielle og Kurt Nilsen løfta i alle fall de låtene og møtene de var med på.
“På leit”, “Parkert” – en av mine nye favoritter fra Eidsvågs flotte penn, “Skyfri himmel”, “Floden” med Elvira Nikolaisen sjølsagt, “Mysteriet deg” minst like sjølsagt med Lisa Nilsson, som heldigvis også fikk synge sin vakre “Himlen runt hörnet” og “Eg vil ikkje dø” – hvilken fantastisk livsbetraktning og samtidg strålende allsang, var blant de første høydepunktene.
Så serverte den fryktløse voksne mannen, med mor og resten av familien på første rad, sin nye sang om sin fortid som onanist – fantatisk morsomt og ikke minst modig!!!!
Gabrielle soloversjon av “Kyrie” var en så sterk og inderlig overlevering at sjøl troende ateister kunne bli tvilende. Fantastisk vakkert!
Eidsvåg ga oss også en ny sang om å finne den rette – han er enkelt og greit en historieforteller av sjeldent format. “Eg ser” med Lisa Nilsson – det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor “alle” vil jobbe med Eidsvåg – og en av min tids aller største sanger blei løfta til nok et nytt sted. “Til alle tider” med Gabrielle – kanskje kveldens største overraskelse -, “På rett kjøl” med Kurt Nilsen og så alle sammen til slutt med “Alt du vil ha” – det var ikke så mye mer å be om da.
Det var en stor opplevelse i fjor og det var en stor opplevelse i år. Om det vare bedre? Det vet jeg ikke, men det var annerledes og Bjørn Eidsvåg viste oss nok en gang hvilken en enorm artist og hvilket stort menneske han er.
Jeg gleder meg allerede til slutten av november 2016 – sammen med Folket.
