hits

Du store verden!

Michael Formanek har i en årrekke vært en musikernes musiker. Nå viser han oss hvilken enorm komponist og bandleder han er med sitt schwære band.

Michael Formanek Ensemble Kollosus - lever opp til navnet.

Michael Formanek har nådd den anstendige alder av 57. Helt siden han viste seg fram med Tony Williams´ Lifetime som 18-åring, har jazzpolitiet, men ikke det store publikum, skjønt at man hadde med et helt spesielt talent å gjøre. Formanek har jobba med giganter som Stan Getz, Joe Henderson, Freddie Hubbard og Lee Konitz, men har også bevegd seg en hel del utenfor den slagne landevei. Hans to første soloskiver på ECM, "The Rub and Spare Change" og "Small Places", fikk begge noe så sjeldent som toppkarakter i det amerikanske jazzmagasinet DownBeat. Begge var i kvartettformat med Tim Berne, Gerald Cleaver og Craig Taborn - nå tar Formanek oss med på en helt annen utflukt med et 18 manns superband bestående av noen av New Yorks aller mest meritterte musikanter.

Formanek har alltid vært tiltrukket av storbanduttrykket, men når han først skulle skrive og arrangere musikk for et slikt ensemble så ønska han å gjøre det på sitt eget, 21. århundre, vis.

I tillegg til tittellåta har Formanek skrevet en ni-delers suite, "Exoskeleton", og sjelden eller aldri har vi vel opplevd så frisk og moderne storbandmusikk tidligere. Det Formanek har tatt med seg fra salige Duke Ellington sin måte å tenke storband på, er at Formanek også har skrevet spesielt for de musikantene han har med seg og som han kjente kvalitetene godt til.

Her har Formanek henta inspirasjon fra så forskjellige kilder som Messiaens orgelverk til jazzikoner som Charles Mingus, Sun Ra, Anthony Braxton og Henry Threadgill. Musikken er både strukturert og groovende og til tider helt fri - for så å gli over i det herlig melodiske igjen. Det er en helhet og en dynamikk i musikken og bandet som jeg nesten tror man må til New York for å finne.

Når han så har fått velge på øverste hylle og har med seg Tim Berne, Oscar Noriega og Chris Speed i sakserekka, Ralph Alessi, Dave Ballou og Kirk Knuffke i trompet/kornett-rekka, trombonister som Alan Ferber og Ben Gerstein og et femmanns/kvinnerskomp med blant andre Kris Davis (piano) og Mary Halvorson (gitar) og det hele dirigert av basskollega Mark Helias slik at Formanek kunne konsentrere seg 100% om å spille bass, så skal det ikke så stor fantasi til for å skjønne at dette både er dritbra og et godt stykke utafor boksen.

Michael Formanek fortalte oss veldig tydelig med sine kvartettskiver på ECM at han er en spesiell og sjelden musikalsk søker. Med "The Distance" tar han ytterligere steg. Dette er strålende - intet mindre og tipset om et samarbeid med Trondheim Jazz Orchestra er herved overlevert fullstendig vederlagsfritt.

Michael Formanek Ensemble Kolossus

The Distance

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar