Om det er med det glitrende suksessbandet Highasakite eller sammen med pappa Ebers i Eberson Funk Ensemble, så har Marte Eberson fortalt oss at hun er et sjeldent og allsidig talent. Med sin solodebut viser hun nok ei herlig side av seg sjøl.
Marte Eberson – i et nytt og spennende synthpoplandskap. Hun gjør det strålende også.
Om det lå i korta vet jeg ikke, men med gitarlegenden Jon Eberson som far så var det vel ikke usannsynlig i alle fall at unge Marte blei opptatt av musikk. Eberpappa har helt siden han viste seg fram for første gang på 70-tallet vist seg å være en sjangerkryssende musikant der pop, rock, funk, straight jazz og frijazz har stått på repertoaret og Marte ser heldigvis til å følge i noen av de samme fotspora.
Både i Highasakite og i Funkensemblet har Marte vist at hun har en oversikt og tilnærmingsmåte til musikken som gjør at vi legger lista høyere og høyere. Hva vi kunne forvente av hennes debut var jeg usikker på bortsett fra at jeg visste det ville bety kvalitet – høy kvalitet.
Sammen med co-produsent, bassist og gitarist Roar Nilsen har Eberson laga et et uhyre melodiøst, utadvendt og hipt synthpop-visittkort der hun viser seg fram som vokalist i større grad enn tidligere. Heldigvis har de valgt å mikse henne langt frem i lydbildet og med et utsøkt "komp" bestående av Nilsen og trommeslager Mats Mæland Jensen, kommer Eberson tydelig fram med sitt budskap. På ei av låtene er også hennes medstudent fra Bergen, The Voice-vinner Martin Halla, hjertelig tilstede med si unike stemme.
Marte Eberson forteller oss her nok en gang at hun er utstyrt med et usedvanlig og mangefasettert talent. Skal hun ikke velge snart da sier du? Jeg får håpe at hun ikke gjør det, men at hun fortsetter å utfordre sjangre og musikk med sitt åpne sinn og sin usedvanlige musikalitet. For å sitere henne sjøl: Reach for it!!!!
Marte Eberson
Mad Boy
Propeller Recordings/Musikkoperatørene
