hits

Grenseløse Bjørnstad

For Ketil Bjørnstad finnes det visstnok ingen grenser. Det skal vi være veldig glad for. Her får han hjelp fra storheter som Tora Augestad og Håkon Kornstad og ikke minst Nidarosdomens Oratoriekor til å fremføre hans enorme oratorium "Sanger om tilhørighet".

Ketil Bjørnstad skuer mot steder vi andre ikke visste fantes.I 2014 bestilte Olavsfestdagene verket "Sanger om tilhørighet" av Ketil Bjørnstad. Det blei framført den 26. juli i det Herrens år i Nidarosdomen og nå får endelig vi andre som ikke var tilstede den gangen, muligheten til å oppleve herligheten og inderligheten. Det er nemlig konsertopptaket som nå er gjort tilgjengelig for allmuen. Vi trenger sjølsagt ingen flere bekreftelser på at Ketil Bjørnstad er noe helt for seg sjøl, men likevel kommer det nok et håndfast og hørbart prov på det.15 år etter at Bjørnstad skreiv "Himmelrand - Tusenårsoratoriet" sammen med lyrikeren Stein Mehren, har han like godt tatt på seg oppgava med å skrive både tekst og musikk. Er det noen jeg vet om som kunne være i stand til noe så voldsomt så måtte det sjølsagt være Bjørnstad, men når han tilfeldigvis var opptatt med en å skrive en roman på 7-800 sider inkludert en uhorvelig masse research samtidig som han jobba med en 8-10 andre prosjekter, så kunne det kanskje bli i meste laget? På ingen måte!

Hva er tilhørighet? Hvordan påvirkes vi av naturen, av samfunnet, av menneskene vi omgår? Hvilke tanker gjør vi oss om fortiden og hvilke håp og drømmer har vi for fremtiden? Det er slike og mange andre store spørsmål Bjørnstad stiller og som det kloke og gode mennesket han er så har han ikke bare mange spørsmål - han har også mange svar.

Bjørnstad, Håkon Kornstad og Anja Lechener sammen med Nidarosdomens Oratoriekor. Herlig og mektig! Med et håndplukka superlag bestående av Tora Augestad på vokal, Håkon Kornstad på vokal, tenorsaksofon, fløyte og elektronikk, Anja Lechner på cello og Birger Mistereggen på perkusjon samt Nidarosdomens Oratoriekor under ledelse av Petra Bjørkhaug, blir vi tatt med på ei reise som er egna til så mange ettertanker som jeg sjelden har blitt konfrontert med i løpet av en musikkopplevelse.Augestad og Kornstad foredrar de norske tekstene på et framifrå vis og ligger så langt frem i lydbildet at alle nyansene kommer tydelig frem - her er det ikke noe å gjemme seg bak. Bjørnstad, ikke minst det ofte dramatiske cellospillet til Lechner, det tøffe og personlige saksofonuttrykket til Kornstad og det lyttende perkusjonstilstedeværet til Mistereggen, pluss det herlige koret, gjør "Sanger om tilhørighet" til noe helt spesielt og storslagent.""Stans meg med kjærtegn når jeg går feil" skriver Bjørnstad og synger Kornstad. Noe vi kanskje kan ta med oss alle sammen.

Ketil BjørnstadSanger om tilhørighetGrappa/Musikkoperatørene
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar