Grenseløst

kommentarer

Det er vel ingen bombe at jazz er en grenseløs uttrykksform. Her får vi to nye eksempler på det med meget dyktige franske og ungarske musikanter de færreste av oss her nord har hørt om før.

Ozone Acoustyle Quartet med franske Christophe Monniot i spissen.

Det har sine klare fordeler, hvis man er interessert i musikk vel å merke, å drive på med musikkanmelderi. Et åpenbart plass er man ofte blir fora med musikk og utgivelser man knapt ante fantes. Egentlig kan man ofte stryke knapt også. Disse to utgivelsene fra BMC Records, som er en forkortelse for Budapest Music Centre, kommer avgjort inn under den kategorien. Jeg har nemlig verken hørt om selskapet eller disse musikantene tidligere. Det tar uansett kun kort tid å slå fast at vi snakker om høy kvalitet - tildels meget høy faktisk.

Først ut er den franske multisaksofonisten Christophe Monniot og kvartetten hans Ozone Acoustyle Quartet. Helt siden 2006 har han samarbeida med den ungarske, men Paris-bosatte, pianisten Emil Spányi i duoen Ozone. I 2010 blei duoen utvida til trioen med den svenske trommeslageren Joe Quitzke, også han bosatt i Paris, og nå har de altså blitt til kvartett også med den ungarske bassisten Mátyás Szandai - tror det eller ei, også han bosatt i smeltedigelen Paris. På høsten 2014 tok de turen til Budapest og vi får være med på ei liveinnspilling fra Opus Jazz Club i den ungarske hovedstaden. Bortsett fra flotte versjoner av "Amazing Grace" og "Greensleeves" og ei låt av Spányi, så har Monniot skrevet all musikken her.

Vi snakker om moderne, heftig, melodisk jazz med åpning til frie ekskursjoner som alle er i stand til å benytte seg av på bets mulig vis. Publikum på klubben i Budapest storkoste seg tydeligvis og det er all grunn til å gi Ozone Acoustyle Quartet oppmerksomhet - dette er nemlig godsaker.

Péter Rozsnyói Trio - en vakker hilsen fra et sjeldent jazzland.

Budbringeren ga seg ikke med én cd eller ett band heller. Péter Rozsnyói Trio dukka også opp og sammen med sjefen på piano så finner vi trommeslageren Zoltán Csörsz og bassisten György Orbán. Musikken er tilegna trioens opprinnelige trommeslager András Mohay som da han gikk bort tok med seg musikken slik Rozsnyói opplevde det. Csörsz ga han imidlertid håpet og troa tilbake og med "Pain of an Angel" som håndfast bevis er det ikke noen tvil om at musikken er i live.

Vi blir servert vakker, melodiøs triojazz med solide røtter i 60-tallet. All musikken resiterer av Rozsnyói og er spilt inn over to dager i august i fjor. Det er tre meget solide musikanter med langt framskreden empati både musikalsk og personlig som møtes og det er direkte herlig å befinne seg i herrenes selskap.

Nåløyet er usedvanlig trangt for å nå gjennom i den sylskarpe konkurransen og jeg er langt i fra sikker på om noen av disse gruppene gjør det, men det har altså ingenting med den musikalske kvaliteten å gjøre. Odd Gjelsnes og MusikkLosen skal ha all ære for å ta dette inn til Norge, men jeg er nok redd at det blir som å sloss mot vindmøller i dette tilfellet.

Ozone Acoustyle Quartet

Organisten Food

BMC/MusikkLosen

Péter Rozsnyói Trio

Pain of an Angel

BMC/MusikkLosen

hits