Kvartetten Nutopia tar oss med på ei musikalsk reise nesten uten grenser.
Nutopia åpner opp nye musikalske dører.
Jeg er priviligert og jeg vet det. Det har seg nemlig slik at postmannen støtt og stadig dukker opp med forundringspakker med musikk jeg ikke ante fantes og som sørger for at horisonten blir utvida både titt og både ofte. Bandet Nutopia og musikken de har å bringe til torgs tilhører den kategorien.
Den polske, men Oslo-bosatte fiolinisten Sebastian Gruchot, gitaristen, bouzouki-traktøren og mandolinisten Michael Smith Krumins fra Vennesla/Kristiansand, perkusjonisten Arild Nyborg fra Gol og trønderen og bassisten Audun Ramo utgjør den livsbejaende kvartetten som har eksistert siden 2008. Bandet ga ut sin debut-cd i 2013, "Zabibu", men har altså makta å passere godt under radaren min.
Nutopia trives garantert godt under verdensmusikkparaplyen. Den er som kjent stor og kan inneholde det meste og det gjør også musikken til Nutopia. Stringswing med Django Reinhardt som føringsoffiser, afrikanske rytmer – Gruchot og Krumins har vært i Tanzania på studietur – og tydelige arabiske spor er noe av det mest framtredende i miksen Nutopia høyst sannsynlig er ganske så aleine om. Bandet har skrevet all musikken sjøl og forteller oss at de både individuelt og kollektivt har et nært og godt forhold til alle disse kildene – og flere til.
Det swinger og groover av Nutopia i alle verdens musikalske grenseland. De har skapt sitt eget lille univers og dit har det vært udelt hyggelig å bli invitert på besøk.
Nutopia
Antares
Karmakosmetix Music/Musikkoperatørene
