Fantastisk møte

Vokalensemblet Trondheim Voices og perkusjonskvartetten Batagraf har skapt musikk som er både vakker, sterk og ikke minst totalt unik.

Trondheim Voices og Batagraf på full fart fremover.

Hvem sin idé dette var opprinnelig vet jeg ikke, men Midtnorsk jazzsenter ga i alle fall Jon Balke i oppdrag å skrive et verk for Trondheim Voices i 2011. Det skulle altså vise seg å bli noe helt spesielt. Verket "On Anodyne" blei urframført under Moldejazz den 23. juli 2011 - dagen etter en av de største tragediene som har ramma landet. Det blei gjort på et verdig, inderlig og usedvanlig sterkt vis og nå får alle som ikke fikk oppleve det på den nest mørkeste dagen - og de som fikk oppleve det i Molde også - muligheten i en helt annen setting og du verden som musikken lever både i dag og garantert vil gjøre det i åra som kommer.

Balke tok utgangspunkt I et dikt av den amerikanske poeten Yusef Komunyakaa - et dikt Balke tilfeldigvis hadde funnet på nettet. Balkes musikalske visjon var å "gjenopprette" møtet mellom de opprinnelige instrumentene: stemma og tromma. I Molde bestod Trondheim Voices, i mine ører det mest spennende og innovative vokalensemblet i Norge, av ni kvinnestemmer, men av praktiske årsaker så har de blitt nedskalert til seks nå: Siri Gjære, Anita Kaasbøll, Sissel Vera Pettersen, Live Maria Roggen, Torunn Sævik og Tone Åse. Alle har røtter fra det ustoppelig kreative miljøet rundt NTNU i Trondheim og med lyddesigner Asle Karstad som en del av "bandet" etterhvert, så tar de den kollektive vokalkunsten til helt nye steder.

Jon Balke, som alltid har vært tiltrukket av perkusjon og afrikansk musikk og som reagerte på tilnavnet perkusJon før i verden i alle fall, satte sammen Batagraf med Snorre Bjerck, Helge Norbakken og Ingar Zach og seg sjøl på allehånde perkusjonsinstrumenter - og ingenting annet - allerede i 2005.

Komunyakaas lyrikk har klare spor til afrikansk rytmikk og Balkes ønske om at dette skulle bli et møte i en halvsirkel der mennesker synger og spiller - ikke vanskeligere enn det - basert på afrikansk woloff-tradisjon og TVs leik med stemmes uendelige muligheter, har blitt akkurat det: et upretensiøst møte der de "to gruppene" snakker sammen på et vis jeg aldri har hørt maken til i alle fall.

Her er det ingen som har behov for å stikke sin egen person eller sin egen stemme fram - her dreier det seg om å skape en helhet der samtalen og møtet er det viktigste. De tre delene, som varer fra vel ni til knappe 19 minutter, framstår som en totalitet - et verk - i stedet for enkeltstående låter.

Det var vakkert, tankevekkende og uforglemmelig da denne musikken blei urframført i 2011. Det er det på alle måter fortsatt. "On Anodyne" er tidløs musikk skapt av noen av våre flotteste stemmer - uansett instrument.

Trondheim Voices & Batagraf

On Anodyne

Grappa/Musikkoperatørene

hits