Jeg har hatt gleden av å følge Pat Metheny siden han var 19 år. Da var han på vei allerede – siden har han vært og er fortsatt den aller største gitaristen i mine øyne og ører.
Det var fotoforbud under konserten, men stemninga var strålende både under og etterpå. Her "vestfoldingen/sørlendingen" Pat Metheny, Arild Andersen og undertegnede.
Foto: Audun Braastad
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått oppleve Pat Metheny (62). Fellesnevneren er uansett at det har vært høydepunkt på høydepunkt helt siden 1974 i Molde kino da den beskjedne og totalt ukjente Patrick Bruce Metheny, fra den lille byen Lee´s Summit i Midtvesten, men med sterke røtter til både Vestfold og Mandalsområdet, stod i bakgrunnen i Gary Burton Quintet med sin 12-strenger. Konserten i den fullsatte storsalen i Oslo konserthus i går kveld var på ingen måte noe unntak.
Etter at han under lydprøva fikk hilse på både Arild Andersen, Eirik Hegdal i Trondheim Jazzorkester og hele Jaga Jazzist – Metheny skal spille med alle sammen i Molde i sommer!!!!! – inntok han på sitt usedvanlig sjarmerende og ungdommelige vis scena aleine med sin 42-strengers pikassogitar som han får til å låte som et helt orkester. Magien var etablert umiddelbart.
Sammen med sin utmerkede kvartett, Metheny kan sjølsagt velge og vrake i medmusikanter, bestående av Linda May Han Oh fra Malaysia på basser, Antonio Sanches fra Mexico på trommer – han hadde vel neppe kommet inn i USA nå….. og Gwilym Simcock fra Wales på tangenter, så tok Metheny oss med på ei rundreise i si karriere som varte i godt og vel to timer. Det var ikke et sekund for langt!
Her er sjefens egen setliste som han lurte på om han kunne få klargjøre for meg…….Denne finnes i ett eksemplar – tror jeg tar vare på det jeg!
Om det var med sin signaturgitar, den seks strengers Ibanezen, med sin Roland synth-gitar eller med sin ymse akustiske gitarer, som hans trofaste gitartekniker gjennom mange tiår, Carolyn Chrzan, leverer akkurat når de skal leveres og de er ferdig stemt kan jeg love, så blei dette faktisk en av de heftigste Metheny-opplevelsene gjennom alle tider.
Som det fremgår av "setlista" – han plukker fra rundt 50 låter hele tida og det ganske så spontant – så blei vi servert alt fra det nyeste til klassikere som "James", "Better Days Ahead", "Farmers Trust", "Phase Dance", "Question and Answer", "This Is Not America" – fra Methenys samarbeid med David Bowie – og "Bilbao". Herregud for en komponist han er – også!
Her fra en tidligere konsert med det samme bandet. Bortsett fra skogen så det meste likt ut!!
Vi fikk møte sjefen i alt fra solo via duetter med alle de tre andre til fullt band sjølsagt. Med en energi, kreativitet, livsbejaenhet og en personlig sound mange har prøvd å kopiere, men som ingen har lykkes med, hadde Metheny med sitt dynamiske, melodiske, sterke, og vakre uttrykk publikum i sin hule hånd hele veien.
Det var så ekte, det var så flott, det var så Pat Metheny at jeg nesten mista stemma….men intervju blei det likevel. Om jeg skal være tilstede i Molde i sommer? Jeg kan faktisk ikke skjønne hva som skal være i stand til å stoppe meg!
Pat Metheny
Oslo konserthus, 20. mai
