Agnes Lovise Matre er et nytt krimforfatternavn for meg. Hun har så avgjort kommet for å bli.
Agnes Lovise Matre drar meg inn i tragedien og slipper meg aldri.
Kampen om krimoppmerksomheten er stor, nesten voldsom, her til lands. Det er med andre ord vanskelig å bryte gjennom lydmuren – spesielt for relativt ferske forfattere. Matre har skrevet to romaner tidligere, men begge har gått meg hus forbi. Nå er jeg glad for at jeg har makta å hoppe på toget – Matre har nemlig et svært godt fortellertalent.
Hun tar oss med til Hardangerfjorden – nærmere bestemt til bygda Øystese. Der forsvinner 6-åringen Anders en søndags formiddag og en av de siste som møter han er lensmannen. Det tar et døgn før han blir meldt savna og det er storesøstera hans som ringer til lensmannskontoret.
Store styrker blir satt inn i leitinga – også fra Kripos og Bergen. Lensmannen, som er en av de nærmeste naboene til Anders og den lille familien hans, skjønner stadig mer – eller mindre. Det har seg nemlig slik at i små bygder så "kjenner" alle hverandre, mer eller mindre i alle fall, og ryktene går fortere enn noe annet.
Det er et driv i fortellinga til Matre som gjør at det blir vanskelig å legge den fra seg. Matre, som er lærer til daglig, er også utstyrt med et godt språk og hun har skapt et persongalleri som er troverdig, men samtidig forvirrende, som et godt krimscript bør ha.
Anders blir funnet til slutt, men i hvilken forfatning og hvordan overlater jeg sjølsagt til hver enkelt å finne ut.
Agnes Lovise Matre har i alle fall makta å skape et spennende krimdrama fra lille Øystese som langt flere enn bygdas store sønner Nils Gunnar Lie og Torstein Lofthus vil ha glede av i sommer.
Agnes Lovise Matre
Skinnet bedrar
Gyldendal