hits

Evige spor

Forventningene har bare blitt større og større etterhvert som jeg har kommet lenger inn i Lars Saabye Christensens forskjellige univers. Nok en gang har de blitt innfridd - og vel så det.

Lars Saabye Christensen - en av de aller største historiefortellerne jeg vet om.

Foto: Magnus Stivi

Helt siden første bind av «Byens spor» blei avslutta i fjor høst, har jeg sett fram til neste del av denne trilogien. Starten var så himmelstormende bra og så metta av spenning for hvordan det ville gå videre med dette miljøet med sentrum i Fagerborg i Oslo og ikke minst med familien Kristoffersen.

Nå er det slik at Saabye Christensen har skjemt oss lesere bort med å levere litteratur av en slik kvalitet at jeg i alle fall aldri har blitt noe i nærheten av skuffa. Slik er det også denne gangen. Vi har altså med en historieforteller å gjøre som inviterer leserne inn i et ekte miljø som vi nesten flytter inn i umiddelbart. Vi kommer så nær persongalleriet at vi bortimot kan påstå at vi kjenner Maj, Jostein, Jesper, Stine og alle de andre som spiller rollene her.

Utgangspunktet for denne trilogien er en rekke notater Saabye Christensen fant igjen etter sin mor som var aktiv i Fagerborg Røde Kors på 50-tallet. Ut i fra de presise og interessante referatene fra møtene i lokallaget, har Saabye Christensen skapt et tidsbilde her fra midten/slutten av 50-tallet som både er historisk interessant, men ikke minst fascinerende og spennende når det gjelder person-, miljø- og historieskildringa som er så elegant videreført fra første bind.

Saabye Christensen er i tillegg til å være den beste nålevende historiefortelleren jeg vet om, også en språklig mester. Det er så elegant, det er så lett og det er et slikt driv i språket hans som gjør at jeg som leser blir sittende/liggende å smile av formuleringsevnen hans. Et par ganger underveis skriver han inn seg sjøl og spør oss lesere retorisk om hva vi synes han bør gjøre nå? Det er så morsomt og elegant gjort at jeg tar meg i å bryte ut i trampeklapp! Og apropos morsomt: de som ikke tror Saabye Christensen er utstyrt med humor, har mye å glede seg til her.

Nå har vi kommet fram til slutten av 50-tallet og nedtellinga har allerede begynt til bind tre i denne fantastiske delen av Lars Saabye Christensens enorme forfatterskap. Kan noen der ute være så snill å fortelle en av Norges-historiens største forfattere at vi vil ha mange flere bind? Jeg vil være med disse personene og dette miljøet hele veien - uansett hvordan det ender.

Lars Saabye Christensen

Byens spor Maj

Cappelen Damm

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar