Sammen med poeten Saul Williams har saksofonisten David Murray skapt et nytt kapittel når det gjelder jazz og poesi.

David Murray og Saul Williams i aksjon.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er ikke så mange eksempler på jazz og poesi opp gjennom historia, men her hjemme har jo Jan Erik Vold vært en foregangsmann. På den andre sida av Atlanterhavet var Amiri Baraka, også kjent som LeRoi Jones, ei svært viktig stemme på dette området. Da han gikk bort i 2014 leste poeten Saul Williams i begravelsen og ba Baraka om å stige opp fra kista. Der var også saksofonisten David Murray til stede og hans skjønte der og da at de måtte gjøre noe sammen.

Murray er tydeligvis en handlingens mann og dagen etter begravelsen tok han kontakt med Williams. Poeten og skuespilleren syntes åpenbart det varen god idé og sendte en rekke tekster til Murray – tekster som skulle bli utgitt i ei diktsamling litt seinere. Her stod temaer rase, klasse, kjønn, økonomi og kultur i det moderne USA på lista. Murray tente på alle plugger og skrev musikk til flere av diktene og her foreligger resultatet.

Etter en tre ukers Europa-turné høsten 2015 blei musikken spilt inn i Tyrkia og den er også tilegna Mehmet Uluğ – også kalt Memo, en sentral skikkelse i tyrkisk jazzliv som gikk bort to år tidligere.

Sammen med et flott band bestående av den nye Bad Plus-pianisten Orrin Evans, bassisten Jaribu Shahid og trommeslageren Nasheet Waits, pluss diverse bidrag fra blant andre trombonist Craig Harris, elpianist, for anledninga, Jason Moran og vokalist Pervis Evans, har de to særdeles uttrykksfulle musikantene Murray, på både tenorsaksfon og bassklarinett, og Williams – han resiterer som en musikant – skapt en nytt og friskt kapittel i jazzlyrikk-boka med røtter i alt fra 60-tallsjazz til hiphop-kulturen og med mye blues i seg.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

David Murray feat. Saul Williams

Blues for Memo

Motéma/Naxos Norway