Da Esbjörn Svensson gikk ut av tida i 2008 var det en tragisk og
nesten uvirkelig slutt på noe fantastisk som hadde eksistert siden
1993: e.s.t., eller est eller Esbjörn Svensson Trio. Kjært barn har
som kjent mange navn.

Musikk-interesserte verden rundt våkna til sjokkmeldinga den 14. juni
2008 om at den svenske pianisten, komponisten, bandlederen og
visjonæren Esbjörn Svensson hadde omkommet i ei dykkeulykke 44 år ung.
I løpet av de 15 åra e.s.t. hadde fått fått eksistere hadde de
etbalert seg som ett av de fineste kollektivene i grenseland som pop,
rock, klassisk, folk, impro og jazz. De spilte på de store scenene
rundt om i verden og var like ettertrakta på store rockefestivaler som
der hvor jazz var hovedoverskrifta.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Pause

Alt var på stell for e.s.t. da sjokket kom. De hadde oppnådd en
popularitet som var unik og de var booka kloden rundt i flere år
fremover. Sjokket var sjølsagt størst for familien og bassisten Dan
Berglund og trommeslageren Magnus Öström. På mange vis var de også
familie – Svensson og Öström var til og med vokst opp i mer eller
mindre samme gate i Västerås.

Av åpenbare grunner blei sjølsagt alt avlyst, trioen lagt ned og tar
jeg ikke mye feil så sleit Öström med å komme i gang igjen med musikk
ei lang stund. Men Livet, det med stor L, har som mange av oss har
kjent på en evne til å lege i alle fall noen sår, og etter hvert
begynte Livet og musikken å smile igjen.

For Berglund og Öströms del blei jo en ny trio en realitet rundt
slutten av 10-tallet, nemlig Rymden sammen med Jens Christian Bugge
Wesseltoft. De har, sikkert ganske så bevisst, staka ut en helt annen
kurs enn e.s.t, men samtidig like original og spennende. Berglund og
Öström har også sine egne kohorter på gang, men i fjor mente de det
var dags å hylle Svensson, trioen og noe av musikken de skapte sammen.
Det var 30 år siden de spilte sine første toner.

Utvida kohort

Heldigvis gikk ikke Berglund og Öström for en triovariant. Da vil de
ikke ha unngått å bli sammenlikna med originalen og det var sjølsagt
ikke målet med de to konsertene som blei gjort henholdsvis i Köln og i
Stockholm. Vi får være med på Köln-konserten og sammen med de to får
vi møte tenorsaksofonist og fløytist Magnus Lindgren, pianist Joel
Lyssarides, den finske trompeteren Verneri Pohjola og gitaristen Ulf
Wakenius.

Vi kan trygt si at det er et håndplukka stjernelag som har skjønt hva
og hvordan Berglund og Öström ville med låter som “From Gagarin´s
Point of View”, “Seven Days of Falling” og “Believe, Beleft, Below”.
Disse, og tre andre “hitlåter”, har fått helt ny innpakning, men
samtidig er ånda fra e.s.t.-epoken så absolutt til stede.

Dan Berglund og Magnus Öström har skapt denne hyllesten med verdighet,
inderlighet og enorme mengder kjærlighet og empati. Verken Esbjörn
Svensson eller musikken e.s.t. skapte ville noensinne bli glemt.