Sulida, det vil si Dag Erik Knedal Andersen, Marthe Lea og Jon Rune
Strøm, har skapt et spennende univers.

Jeg har hørt trommeslager og perkusjonist Dag Erik Knedal Andersen,
tenorsaksofonist, fløytist og perkusjonist Marthe Lea og bassist Jon
Rune Strøm i en rekke settinger opp gjennom åra. Uten unntakk har det
vært snakk om spennende, moderne og ikke minst kompromissløse kohorter
der det har blitt tatt sjanser i hopetall og der resultatene har vært
av typen sitte ytterst på stolsetet for ikke å gå glipp av noe.

Funnet sammen

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Når og hvordan de tre har funnet frem til hverandre vet jeg ikke, men
at det har vært et lykklig valg forteller debutalbumet oss sitt klare
og tydelige språk om. De tre, som alle er fremragende og unike
individualister, vil den samme veien og de vet hvordan de skal
utfordre seg sjøl, hverandre og oss.

Musikken er i stor grad kollektivt skrevet eller unnfanga. Bortsett
fra ei låt hver av Lea og Strøm samt Charlie Hadens legendariske “Song
For Che” som avslutter festen, er alt kollektivt, men det betyr ikke
nødvendigvis fritt. Her er det impulser fra alt fra norsk folkemusikk
til den amerikanske AACM-tradisjonen og Athletic Sound Studio i Halden
har nok en gang vært et strålende fødested for akustisk musikk.

Samtaler

De tre fører frilynte, åpenhjertige og konstruktive samtaler der det
lyttes på et svært skarpt nivå. Lea imponerer stadig mer for hvert
eneste oppmøte og hennes fløytespill er også både vakkert og
fascinerende.

Utos er ordet for der ei elv går ut i et vann eller et hav. Her går
musikken, med utropet fra Charlie Haden som nydelig utslipp fra elva,
ut til verden på et vis som gjør at Sulida bør ønskes velkommen hvor
det enn måtte være på kloden.