I år er det 50 år siden ikonet John Coltrane gikk bort. Engelske Denys Baptiste hyller mesteren på et forbilledlig vis.
Denys Baptiste har skjønt hva John Coltrane og hans budskap dreide og dreier seg om.
Denys Baptiste (47) er et helt nytt navn for meg. Det sier en hel del om den mangelen på oppmerksomhet som britisk jazz får både her hjemme og ellers rundt om på kloden også: hadde Baptiste vært oppvokst i New York i stedet for i London, hadde han garantert hatt et stort navn i jazzverdenen. På hjemmebane nyter han derimot stor anerkjennelse. Til tross for det har han ikke løpt ned dørstokkene i platestudioene – fem skiver har det blitt på 18 år under eget navn. Baptiste er åpenbart av typen som vil føle seg trygg på at han har noe genuint å melde før han går i studio.
Tre januardager i år var tenor- og sopransaksofonist Baptiste tydeligvis mer enn klar for å lage en hyllest til sitt store forbilde John Coltrane (1926-67) som altså gikk ut av tida bare 41 år gammel – for 50 år siden. "Alle" med en eller annen følelse for jazz, har sin favoritt-Coltrane plate eller epoke. Slik er det også med Baptiste. For han er det mesterens siste periode fra 1963 til hans bortgang fire år seinere som har satt de tydeligste spora og da snakker vi platene "Crescent", "Ascension", "Interstellar Space", "Meditations", "Om" og "Sun Ship".
For mange er dette den vanskeligst tilgjengelige epoka i Coltranes liv. Han var en musikant og et menneske som var på søken både musikalsk, personlig og religiøst og han var ofte på vei bort fra det vakre, rene og melodiske.
Baptiste har funnet fram til sin kjerne i Coltranes seine epoke og har tatt med seg impulser både derfra og fra sine karibiske røtter til å skape et melodisk og vakkert landskap av Coltrane-låter som "Dusk Dawn", "Peace on Earth", "After the Rain" og "Dear Lord". Baptiste har også skrevet to låter sjøl, blant annet "Astral Trane", som passer perfekt inn i helheten.
Med seg har Baptiste toppfolk fra flere generasjoner engelske jazzmusikanter som alle fortjener mye større oppmerksomhet over alt på kloden: Neil Charles og Gary Crosby på både elektrisk og akustisk bass, Nikki Yeoh på tangenter og Rod Youngs på trommer og perkusjon samt tenorsaksofonisten Steve Williamson på tre spor.
Dette har både blitt en flott hyllest til en av de aller største 50 år etter at han gikk bort samtidig som det har blitt en solid bekreftelse på at Denys Baptiste og musikantene han omgir seg med tilhører et toppsjikt.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Denys Baptiste
The Late Trane
Edition Records/Border Music Norway
