Setter man sammen Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge er oddsen rimelig bra for at resultatet blir spenstig. Det har det da også blitt – på alle slags vis.

Wolfgang Plagge og Ole Edvard Antonsen i Sofienberg kirke. Englene hygga seg da.

Jeg må innrømme at jeg beveger meg på relativt tynn is her. Edvard Griegs "Holberg-Suite", Kosaku Yamadas "Songs", Dmitry Shostakovich´ "Three Fantastic Dances", Geirr Tveitts "Hardingtonar" og Carl Nielsens "Humoreske-Bagateller" er nemlig ikke dagligdags kost for meg. Derfor lener jeg meg mer eller mindre elegant på Duke Ellingtons utsagn at det finnes kun to typer musikk – god og dårlig. Denne reisa sammen med den virtuose pianisten Wolfgang Plagge og ditto trompeter Ole Edvard Antonsen tilhører så avgjort kategori nummer en.

Herrene har jobba sammen i en årrekke hvis jeg har skjønt det riktig – slik låter det i alle fall. En av de store utfordringene de har hatt er at det finnes en relativt liten katalog med musikk skrevet for denne spesielle besetninga. Det har ført til at gutta har tatt for seg deler av sin favorittmusikk og arrangert, transkribert og parafrasert den slik at den skulle egne seg for klaver og trompet. Det de ikke har "tøysa" med er toneartene – de har blitt beholdt slik komponistene har ment at de skulle være.

Når de så har fått assistanse av lydguru og produsent Morten Lindberg og hans selskap 2L, har innspillingene fra Sofienberg og Jar kirker i 2012 og 2013 blitt akkurat så virtuose, spennende, humoristiske og personlige som det er mulig å håpe, men ikke nødvendigvis forvente av slike enere.

Antonsen og Plagge har reist verden rundt med dette repertoaret og det er ikke til å forundres over at de har begeistra publikum hvor de enn har kommet. Det gjør de nok en gang med denne innspillinga – dette er musikk spilt for alle med øre og andre sanser for god musikk uansett hvor man måtte høre hjemme i musikkverdenen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes snarest mulig.

Ole Edvard Antonsen – Wolfgang Plagge

Furatus

2L/Musikkoperatørene