Et fantastisk farvel

Mighty Sam McClain forlot tida i juni. Noe av det aller siste han rakk var å spille inn “Tears of the World” sammen med Knut Reiersrud. Det har blitt et flott og verdig farvel.

Knut Reiersrud og Mighty Sam McClain – sjelsfrender av det sjeldne slaget.

Foto: Marianne Lystrup

Dette releasen skulle skje på en helt annen måte enn dette. I forbindelse med Oslo Jazzfestival skulle Mighty Sam McClain komme til hovestaden for å spille låtene fra “Tears of the World” sammen med Knut Reiersrud og superbandet hans. I april fikk han slag og den 15. juni var det slutt – Mighty Sam McClain blei 72 år.

Heldigvis var det tredje samarbeidsprosjektet mellom Reiersrud og McClain allerede i boks. I 2009 med den iranske sangeren Mahsa Vahdat der Reiersrud var arrangør og “One Drop Is Plenty” fra 2011 var de to første og McClain var fortsatt i storform da “Tears of the World” blei spilt inn.

Repertoaret er ei solid blanding av nyskrevet originalmateriale av Reiersrud og Jeff Wasserman og “hemmeligheter” fra McClains lange karriere. På toppen av det hele får vi en utrolig morsom versjon av Doris Days klassiker “Que Sera Sera” der begge synger.

Mighty Sam McClain var en soulsanger av guds nåde. Han var i slekt med vokalister som Solomon Burke, Bobby Bland og Percy Sledge, men han hadde noe helt eget – noe som var så inderlig og ekte at den som er uberørt av budskapet hans faktisk bør vurdere å søke profesjonell hjelp.

Når så Reiersrud, som stort sett overlater all vokal til McClain, og som trakterer gitar, munnspill og piano på sedvanlig, men likevel relativt beskjedent vis, har med seg a-laget sitt, så er reisefølget av det det aller upperste. Andreas Bye på trommer, Nikolai Hængsle Eilertsen på bass, Bjørn Holm på gitar, Martin Horntveth på perkusjon, Håkon Kornstad på saksofoner og fløyte og David Wallumrød på tangenter – det blir ikke så mye bedre enn det uansett på hvilken side av Atlanterhavet man befinner seg. Alle kunne vært nevnt særskilt, men jeg nøyer meg med saksofonkoret til Kornstad på tittelsporet – du verden! – og den ustoppelige grooven til Wallumrød albumet gjennom – du verden 2!

Det oppleves likevel nesten som om Reiersrud ante hva som skulle komme til å skje og ønska at McClain skulle få skinne så mye som mulig og du verden som han gjør det.

På “Too Proud” synger McClain nesten profetisk “too proud and then I´m gone”. Slik skulle det altså gå, men du verden for en avskjed han har tatt med oss alle med “Tears of the World”. Knut Reiersrud & Co skal ha all mulig ære for sine fantastiske bidrag underveis og for å ha løfta fram Mighty Sam McClain mot slutten av hans liv og karriere. “Tears of the World” kommer til å bli stående som et minnesmerke over en av soulhistoriens store, men alt for underkjente vokalister. Mighty Sam McClain lever!

Knut Reiersrud and Mighty Sam McClain

Tears of the World

Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene

4 kommentarer
    1. Tilbaketråkk: what is pk in chemistry
    2. Tilbaketråkk: pharmacokinetic dosing
    3. Tilbaketråkk: GVK Biosciences

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg