hits

En vitaminpille

kommentarer

Det blir lysere og lysere dag for dag nå. Med Hilde Heftes stille drømmer som følgesvenn kan mørket holde seg borte hele tida.

Inderlige Hilde Hefte er nesten aleine, men ikke ensom. Egil Kapstad er ikke langt unna.

For de fleste av oss kom vokalisten Hilde Hefte som et svært friskt og uventa pust da hun debuterte med "Round Chet´s Midnight" i 1999. Siden har det kommet fem nye skiver, blant annet med musikk av Bill Evans, der Hefte har fortalt oss på et svært så smakfullt vis at hun har et solid grep om jazzhistoria og samtidig har makta å sette sitt eget solide preg på musikken.

Hefte, som etter flere år i Oslo, for lengst har satt kursen tilbake til sin hjemby Kristiansand og tatt med seg sin ektemann, den framifrå pianisten Egil Kapstad, har med "Quiet Dreams" i mine ører gitt oss sitt aller mest personlige og inderlige visittkort noensinne. Det sier ikke så reint lite.

Bortsett fra en Abbey Lincoln-låt, "Throw It Away", og Kapstads "Liten stemning", en solopianofabulering som var en bursdagspresang til kona, har Hefte skrevet all musikk og alle tekster med et lite unntak for en familiekomposisjon, "Nu til hvile går" - en nydelig god natta-sang.

Kapstad bidrar også på to andre spor, mens sønnen Simen Hefte Endresen spiller perkusjon på ei låt. Ellers tar Hefte seg av alt annet - både når det gjelder det vokale og alle andre instrumenter. Det betyr både akustisk og elektrisk piano, mange typer perkusjon og en hel del annet. Fellesnevneren er hele tida at Hefte skaper unike og varierte stemninger som kler tekstene og budskapet hennes på et herlig vis.

Hefte benytter seg også av overdubbing på en smakfull og neddempa måte og gjennom denne forsiktige og inderlige ekskursjonen bekrefter hun at hun er en personlighet med en kapasitet som fortjener mye mer oppmerksomhet enn hun har fått.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Hilde Hefte

Quiet Dreams

Ponca Jazz Records/Musikkoperatørene