Oddmund Finnseth er intet mindre en bauta i nordnorsk jazzliv. Endelig platedebuterer han under eget navn. Det var ikke ei takt for tidlig.

Bassist Oddmund Finnseth (64) fra Sortland er så ekte jazzvare som det er mulig å få det. Hver eneste varme tone han spiller på den store fela si er ektefølt og ærlig meint. Han tøyser ikke, han leker seg, javel, men det skinner så tydelig gjennom at dette mener han – dette er alvor, men med et stort smil og masse livsbejaenhet.

Finnseth tilhører en tidlig generasjon fra jazzlinja i Trondheim, fra 1986 til 89, men har stort sett vært bosatt i nord siden den gang. Vi kjenner han fra samarbeid med Trondheimsgiganter som Asmund Bjørken og Bjørn Krokfoss og han hadde også sitt eget band der i flere år, Trondheim Bop Service.

Med disse referansene så er det fortsatt ganske så greit å plassere Finnseth i det musikalske landskapet. All musikken her er hans egne komposisjoner og han forteller oss med all ønskelig tydelighet at han er en melodiker og på mange vis også en musikalsk romantiker. Boputtrykket ligger i bånn for alt han har på hjertet og tilsatt akkurat passe doser latinske krydder, blir “Dedications” akkurat den flotte og varme hyllesten Finnseth har ønska å gi til nåværende kone, eksen, barn, barnebarn og andre gode venner.

Finnseth spiller strålende bass, synger egen tekst med ekthet og inderlighet og scatter som kun ekte boppere kan. Når han i tillegg omgir seg med et empatisk og strålende lag med den engelske altsaksofonisten og klarinettisten Alan Barnes, som kan sin Cannonball og vel så det, Roger Johansen på trommer, Roy Nikolaisen på trompet og flygelhorn og Øystein Norvoll på gitar samt ekstrahjelpa Kenneth Ekornes på perkusjon der det blir latinisert og sønn Eilif Hallingstad Finnseth på noen spor, så har dette blitt intet mindre enn stor og ekte hygge.