Tipsene som kan redde jula!

Her kommer tipsa som garantert kan gjøre jula lettere og blidere for mange – både musikk og bøker om mangt og mye.

Olga Konkova og Jens Thoresen har kanskje laga årets flotteste og mest originale juleplate.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den russiske, som vi gjerne regner som norsk etter mange år her til lands, pianisten Olga Konkova og gitaristen Jens Thoresen – som kjenner hverandre godt fra blant annet samarbeid i det meget oppegående store ensemblet Denada – har begått ei ganske uvanlig juleplate. Den er nemlig av slaget som gjerne kan spilles hele året. Konkova har godt grep om den amerikanske juleskatten faktisk, mens Thoresen har introdusert henne for deler av den norske juletradisjonen som var ukjent for henne. Til sammen har det blitt ei nydelig jazzblanding med masse improvisasjon som har ført til musikk med utgangspunkt både i "The Christmas Song" og "En rose er utsprungen" som er egna til ettertanke og pur nytelse.

Nils Landgren ferier jul med noen av sine beste venner for femte gang.

For femte gang samler trombonist og sanger Nils Landgren noen av sine beste musikalske venner og gir oss nok et julealbum. Vokalistene Sharon Dyall, Jeanette Köhn, Jessica Pilnäs og Ida Sand, som også spiller piano og orgel, saksofonisten Jonas Knutsson, bassisten Eva Kruse og gitaristen Johan Nordberg, tar for seg 18 kjente og noe mer ukjente julelåter fra ymse land. De gir nok Landgrens julemenighet akkurat det de vil ha og vokalistene har alle hvert sitt unike uttrykk, men av og til så sitter jeg igjen med en følelse av at det hele går litt på autopilot.

Danish Radio Big Band med en rekke stjernevokalister swinger jula inn.

Storbandjul – det blir vel ikke jul uten? Danish Radio Big Band, som blir leda av norske Birger Carlsen som også har produsert denne skiva, gjør i alle fall sitt ypperste for at det skal være slik. Her blir de dirigert av amerikanske Dennis Mackrel og med elleve ganske kjente julesanger, arrangert av lokale herrer, og med ei stjernerekke av vokalister som Sinne Eeg, Curtis Stigers, Lisa Nilsson, Cæcilie Norby og ikke minst Palle Mikkelborg, med sin umiskjennelige trompettone i "When You Wish Upon a Star", blir dette et strålende og sprekt storbandjulekort som vil bli stående i en årrekke.

Count Basie Orchestra kan dette med jul også sjøl om sjefen ikke er med.

Og det er enda mer storbandjul på gang og det med sjølvaste The Count Basie Orchestra. Ikonet Basie la ned pianolokket for aller siste gang i 1984, men orkesteret har levd videre i nesten beste velgående hele tida siden. Det sier seg sjøl at det ikke er mulig å gjøre det samme – viderebringe den unike sounden med både far og alle de andre stjernene borte – men trompeteren Scotty Barnhart som leder bandet nå, har så avgjort makta å ta vare på ånden som Basie & Co skapte.

Her gir de oss elleve stort sett veldig kjente julesanger i ganske så tradisjonelle arrangement – det er slik Basie-bandet skal låte. Vi får "Jingle Bells", "Let it Snow", "Silent Night", "The Christmas Song" og "Little Drummer Boy" med gode solister hele veien må vite og når så gjestesolister som Ellis Marsalis og vokalistene Johnny Mathis, Ledisi og Carmen Bradford alle gjør det som kan forventes av dem, så blir dette et så svingende storband-julekort som vel tenkelig i den tradisjonelle gata.

Elin Moen Rusten og Roy Lønhøiden markerer jula på et inderlig vis.

Jeg bryter sammen og tilstår åpent at min kunnskap om vokalistene og gitaristene/pianistene Roy Lønhøiden og Elin Moen Rusten, fra henholdsvis Kongsvinger og Vestfossen, står en hel del tilbakeblikk ønske. Mitt første møte med duoen, som har fått utmerket assistanse av folk som Jørun Bøgeberg på bass og Eivind Kløverød på trommer, er uansett av slaget som fører til begeistring. Med sitt inderlige og ærlige uttrykk der de synger både egne sanger og låter som er gjendikta fra amerikansk og svensk og klassikere som "Mitt hjerte alltid vanker" og "Her kommer dine arme små", sørger de for at roen senker seg.

Både Lønhøiden og Moen Rusten, som har stemmer som klinger nydelig sammen, henter mye fra både amerikansk old-time mountain music og norsk folkemusikk. Dette setter de sammen til noe der er aleine om – vakkert og sterkt er det.

Katie Melua sammen med Gori Women´s Choir – ofte storslåtte saker.

Ketevan, bedre kjent som Katie, Melua (32) slo gjennom med et brak i 2003. Den georgiskfødte jenta hadde flytta først til Nord Irland og seinere til England etter borgerkrigen i hjemlandet. Hennes singer-songwriter/jazz- influerte måte å skape musikk på, og ikke minst hennes usedvanlige vakre stemme, forførte millioner kloden rundt. De seinere åra har det vært noe stillere rundt Melua, men med "In Winter" kan hun raskt få et oppsving igjen.

Hun har tatt turen tilbake til Georgia og til industribyen Gori og sammen med Gori Women´s Choir har hun laga et usedvanlig vakkert lite julekort. Her er det alt fra Joni Mitchells fantastisk vakre "River", via tradisjonelle georgiske – vil jeg tro – julesanger til "O Holy Night". Koret skaper ei nydelig ramme rundt Meluas stemme og mer stemningsfull julemusikk skal man lete lenge etter i 2016.

David Benoit og Jane Monheit – pent, men ganske kjedelig.

Pianisten David Benoit har vært en av smoothjazzens fanebærere i flere tiår. Jeg har hørt en rekke av hans soloskiver opp gjennom åra, men han har aldri vært i stand til å gi meg noe varig. Vokalisten Jane Monheit kommer litt inn i samme kategori. Jeg har hørt på mye av det hun har gjort og jeg kommer enkelt og greit ikke under huden på det hun prøver å melde. Her både spiller og synger de bra på en rekke kjente amerikanske julehits, men for meg er det altså en rekke andre versjoner som kommer et godt stykke foran.

Garth Brooks og Trisha Yearwood – sammensmeltingen det meste – også jula.

Countrysuperparet Garth Brooks og Trisha Yearwood har delt seng noen år nå, men "Christmas Together" er første gang de gjør ei duoskive sammen. I løpet av en liten halvtime gir de oss kjente julesanger som "Santa Baby", "Feliz Navidad" og "Baby, it´s Cold Outside". Det er søtt, for søtt for meg i mange tilfeller, men for fansen er dett garantert et solid høydepunkt de har venta på lenge. For meg kommer høydepunktet helt til slutt når min helt James Taylor – en av de vakreste og mest uttrykksfulle stemmene jeg vet om – synger duett med Brooks på "What I´m Thankful For" Nydelig!!!

Loretta Lynn – countryveteran som tar jula på alvor.

Countrydronninga Loretta Lynn (84) har så avgjort ikke tenkt å legge inn årene. Det er noe inderlig og ekte over Lynn – hun gjør seg ikke til på noe slags vis. Med et korrekt band som lar Lynn skinne, så får vi et dusin kjente amerikanske julesanger i countrydrakt der Lynn forteller oss at hun forsetter å synge som den autoriteten hun har vært i en årrekke. Ujålete og ekte – som det sømmer seg i jula.

Nidarosdomens Guttekor vet hvordan jula skal synges inn.

Under ledelse av Bjørn Moe gir Nidarosdomens Guttekor oss gjennom denne utgivelsen høydepunkter fra sin lange karriere. Det sier ikke så reint lite. Med gjester som Arve Tellefsen, Ole Edvard Antonsen og Trondheim Symfonioprkester tar de oss med gjennom 18 klassikere som "Jeg er så glad hver julekveld", "Jingle Bells", "Julekveldsvise" og "Deilig er jorden". Hvis man ikke kommer i julestemning i løpet av denne gode timen med dette strålende koret, så tror jeg faktisk ikke det er noe håp.

Duke Ellington – for mange den aller største.

Skulle et lite musikalsk praktverk stå på ønskelista så har danske Storyville Records så absolutt gjort sitt til at det finnes. De har nemlig satt sammen en boks bestående av seks CD-er og en DVD med en av jazzens aller største, Edward Kennedy "Duke" Ellington (1899-1974). Boksen kalles "The Duke Box2" og forteller at det også finnes en med nummer 1 fra før. Her har danskene samla høydepunkter fra den siste delen av Ellingtons karriere og musikken er spilt inn mellom 1952 og 1971. DVD-en er henta fra 1962 og inneholder ikoniske låter som "Take the A-Train" og "Satin Doll" og blir spilt av noen av hertugens aller viktigste medspillere noensinne. Den engelske Ellington-kjenneren Brian Priestley har skrevet ei flott og informativ "bok" og sørger for at dette har et komplett Ellington-verk som vil være ei strålende julegave til både storbandelskere og musikkelskere generelt. Dette er nemlig intet mindre enn tidløst og historisk.

Asmund Bjørken – stor musikant og stor humorist.

Jazz er jo i stor grad øyeblikkskunst. Slik er det også med humoren som omkranser både sjangeren og miljøet rundt den. Er det da mulig å formidle denne humoren i bokform? Tja, si det. De godt voksne herrene Gustav Kramer, Petter Pettersson og Bjørn Stendahl har i alle fall gjort en formidabel innsats med å samle en rekke historier fra landsende til landsende som forteller hvor viktig humor har vært og er i jazzmiljøet. Ved å bla seg gjennom "Jazzå – Myter og humor i norsk jazz" skal en være svært så humørløs eller humorløs for ikke å smile etter bryte ut i latter med ujevne mellomrom. Så spørs det da om dette er ei bok bare for menigheta eller for allmuen. Mitt svar er nok menigheta. Boka har mange strålende historier og er godt skrevet og redigert, men dens store svakhet er at yngre generasjoner ikke er representert blant "forfatterne" og dermed går vi garantert glipp av mye ny humor.

Jan Ditlev Hansen har skrevet Verket om trøndersk jazz.

Jazz-Norge består som kjent av en rekke fantastiske musikere som befinner seg på verdenstoppnivå. Heldigvis er det idealister på svært høyt nivå også utenfor jazzens scenekanter. Den pensjonerte NRK-mannen Jan Ditlev Hansen er en av dem. Sjøl om han har tilbragt størsteparten av sitt liv i Nord-Norge, så er han på alle måter født og oppvokst i Trondheim – og stolt av det. Han var derfor neppe vanskelig å be da ideen dukka opp for noen år siden om å skrive boka om Trondheims jazzhistorie.

"Jazz ved Nidelven – En musikkhistorisk byvandring" har tatt si tid å få samla mellom to permer. Grunnen er åpenbar. Ditlev Hansen har nemlig gjort et fantastisk arbeid som nødvendigvis har tatt tid. Han har gått tilbake til 1920-tallet og ender opp i 2016 og etter å ha bladd meg gjennom de nesten 400 sidene med historier, intervjuer, humor, fakta – alt rikt illustrert – så er jeg intet mindre enn djupt imponert. Må du komme fra Trøndelag for å ha glede av boka? Kanskje ikke, men det hjelper garantert voldsomt sjø.

Konkurranser og gjerne spørrekonkurranser – quiz på godt norsk – hører jula til for svært mange. I løpet av de seineste åra har det kommet dusinvis av quizbøker, men det virker altså ikke som om verken folk går lei av dem eller som om "forfatterne" går tom for nye spørsmål. En av de aller ivrigste og flinkeste i faget er Atle Nielsen. Jeg aner ikke hvor mange quizbøker han har begått, men han er uansett dreven og vet åpenbart hvordan det skal gjøres.

På "Julequiz – 1000 spørsmål for hele familien" har han delt opp boka i ti kategorier, "Julen, julen", "Film og fjernsyn", "Bøker og tegneserier", "Bildequiz", "Junioravdelingen", "Geografi", "Internasjonale typer", "Historie og samfunn", "Musikk" og "Og nå sport". Noe forteller meg at Nielsen har truffet blink nok en gang. Boka er "lettlest" og grei å finne frem i – svara kommer på sida etter spørsmålene, slik jeg liker det i alle fall. Vanskelighetsgraden er slik at "alle" kan være med og bedre utgangspunkt for familie- og julequiz er vel vanskelig å finne?

Atle Nielsen sørger for god familieunderholdning til jula.

Noe du lurer på om verdens flagg? Hvem Hva Hvor har garantert svaret.

Hvem Hva Hvor, også kalt Aftenpostens årsleksikon, har siden 1936 kommet ut i cirka 5 millioner eksemplarer. Bortsett fra krigsårene har den vært en fast gjest hver eneste høst og en av de "sikreste" julegavene. Nok en gang er HHH på plass med knappe 500 sider tettpakka med informasjon om de viktigste hendelsene i 2016. For svært mange er ikke året komplett uten HHH – jeg har vært og er en av dem. Det kan sikkert hevdes at med EDB-ens inntog så har HHH utspilt sin rolle, men jeg synes ikke det. Her har vi noe håndfast, noe etterrettelig og enkelt og greit noe flott og tradisjonsrikt å holde i – bokstavlig talt – og årets utgave holder samme høye standard som tidligere.

Årets fotballspiller i Europa, Ada Hegerberg, har sjølsagt sin naturlige plass i Sportsboken 2016.

Siden 1955 har Sportsboken vært en like trofast gjest som Hvem Hva Hvor under mange juletrær. Kanskje ikke under like mange trær, men for mange Sportsinteresserte med stor S er ikke året fullbrakt før Sportsboken er på plass. De samme innvendingene gjelder her som for HHH – all informasjon finnes jo på nettet. Det stemmer nok i stor grad det, men når erfarne og dyktige journalister som VGs Tore Ulabrand Johansen og Egil Svendsby gir seg i kast med hva sportsåret 2016, godt illustrert og med gode penner, så blir det noe helt annet en det store "nettet". Boka tar seg av "alt" når det gjelder både sommer- og vinteridrett internasjonalt og nasjonalt og statistikk- og resultatnerder har også mer nok å ta tak i. Mange vil kanskje savne stoff om de store dopingsakene i år, men av forskjellige årsaker så har redaksjonen funnet det for vanskelig å følge løpende nyheter. Uansett er Sportsboken 2016 nok en gang et viktig oppslagsverk og "leksikon" for alle med et snev av sportsinteresse.

Lise Finckenhagen har laga ei tidløs julematbok.

Lise Finckenhagen er blant våre beste og mest profilerte matmennesker/kokker. Det betyr ikke at det må bli god bok ut av det når det står på menyen,men det har det så avgjort blitt i dette tilfellet. I "Lises jul" gir hun oss både alle de tradisjonelle julerettene med alt som hører til, men hun gir oss også mange alternative veier til Rom som lutefisk med spansk pølse og rakfisk med eplekompott på potevaffel…….Boka byr på varmretter og kalde fristelser som sild og leverpostei. Forslag til matgaver er det også mange av. Når så Sara Johannessen tar tatt bilder som frister ganen – mat spises jo også med øynene – i like stor grad som Finckenhagens oppskrifter, minner og beskrivelser, så har "Lises jul" blitt både noe for kjøkkenet og for en plass under treet. En sikker vinner og ei bok som kan "brukes" i mange, mange år.

Bent Stiansen sørger for at 52 søndager hvert år kan være redda.

Arendals store sønn, i alle fall i matveien, Bent Stiansen er en gjenganger som innehaver av Michelin-stjerne. Det er sjølsagt fordi han lager eksepsjonelt god mat, men jeg er sikker på at hans utadvendthet og naturlige sjarm også har hatt betydning. Med "Søndagsmiddag" serverer han oss 52 hovedretter, 52 desserter og 8 juleretter og er det ei matbok som kan brukes året gjennom, så er det denne. Stiansen har nemlig delt opp bolkene i boka til å handle om retter som egner seg både til vinter, vår, sommer og høst og her er det både oppskrifts- og råvareregister slik at det skal være mulig for de fleste av oss å prøve oss på herlighetene. Boka gir oss drikkeforslag også til hver enkelt rett og nok en gang er det Sara Joahannessen, ikke tilfeldig på noe slags vis, som har tatt de appetittvekkende bildene. Stiansens matbøker har før "Søndagsmiddag" solgt i svimlende 250.000 eksemplarer. Det blir garantert mange flere i de nærmeste dagene og årene.

Italiensk-norske Mariangela Di Fiore tar oss med på ei velsmakende reise til et av sine hjemland.

Det er mange tusen nordmenn som er tiltrukket av italiensk kultur, fotball, historie, vin og ikke minst mat. Norsk-italienske Mariangela Di Fiore, bosatt på Nesodden ved Oslo, har sjølsagt en spesiell nærhet til alt dette og gir oss med "Mitt Italia – en kulinarisk reise" sin andre matbok. Forrige gang dreide det seg om hennes bestemors mattradisjoner i Napoli, men nå tar hun oss med på ei rundreise gjennom hele landet.

Di Fiore inviterer oss til regionene Piemonte, Veneto, Emilia Romagna, Toscana, Lazio, Campania og Sicilia og byr på oppskrifter som er typiske for de forskjellige områdene av landet. Det er lett å gjennomskue at mat er Di Fiores store lidenskap og ved hjelp av fotograf Josefin Linder frister hun oss på alle slags vis. Di Fiore skriver også godt om særtrekkene ved hver enkelt region og har enkelt og greit laga ei fristende og god matbok.

Ingvild Tennfjord forteller oss mye av det vi trenger å vite om årets vni.

Hva skal man så drikke til alt dette som foreslås av herlige matretter? Noen matbøker har egne forslag, andre ikke. Vinkjenner Ingvild Tennfjord har mange av svara på spørsmåla vi måtte sitte med. Med sin "Norges beste vinkjøp 2017" forteller hun i alle fall en amatør som meg alt jeg trenger å vite når det gjelder hvilke anledninger vi skal drikke hva til, hvilke viner som egner seg til hvilke råvarer, hva som er de perfekte gavene, hva som er gode økonomiske kjøp og hun forteller oss en hel del om de viktigste vinlandene og de viktigste druene.

Ingvild Tennfjord har sjenket oss ei flott håndbok for at mat og drikke skal passe sammen – både til jul og ellers i året.

Her har jeg funnet fram til en rekke kulturelle og nyttige julegavetips helt på tampen. Finner du ikke noe som smaker her, så kan jeg dessverre ikke hjelpe – i år i alle fall. God jul!