Den danske gitaristen Jakob Bro har tatt med seg tre fantastiske sjelsfrender og laga musikk deretter.

Jakob Bro sammen med Jon Christensen, Palle Mikkelborg og Thomas Morgan – for et lag!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Foto: Colin Eick

Når du har med deg trommelegende Jon Christensen, trompeter og flygelhornist i ultraklasse Palle Mikkelborg og bassisten «alle» vil ha med seg nå, Thomas Morgan, så ligger veldig mye til rette for at dette kan gå veien. Det har det da også gjort – noe så voldsomt!

For mange av oss blei musikk gjort av og med Paul Motian og Tomasz Stanko det første møtet med Jakob Bro (40). Talentet og det høyst personlige uttrykket var åpenbart fra første tone og slik har det bare fortsatt å utvikle seg. Det oppdaga raskt også ECM-ideolog og produsent Manfred Eicher og her møter Bro oss med sin tredje ECM-utgivelse under eget navn.

Den første, "Gefion" fra 2015, var på trio med Christensen og Morgan og oppfølgeren, "Streams" året etter, med Joey Baron på trommekrakken samt allestedsnærværende Morgan. Nå har altså Bro utvida besetninga til kvartett – det skader på ingen måte med en av de vakreste trompet/flygelhorn-tonene på jord, Palle Mikkelborg (77), og han inviterte også tilbake vår egen trommefargelegger par excellence, Jon Christensen (75).

Med amerikanske Thomas Morgan (36), som vi også kjenner fra duosamarbeid med Bill Frisell, møtes altså to generasjoner her. Det byr så definitivt ikke på noen som helst musikalske konflikter, heller tvert i mot. Modenheten, roen og lytte- og fargeleggeregenskapene til Mikkelborg og ikke minst Christensen, er med på å løfte det musikalske budskapet til Bro, som har fått litt assistanse av Mikkelborg på låtskriversida, til de store høyder.

Musikken er løs, åpen, luftig, melodisk, søkende, finnende og alltid på vei. Den er vakker, personlig og inkluderende og Jakob Bro framstår nå som en av de aller viktigste moderne jazzgitaristene her på Tellus. Og når det gjelder Jon Christensen, som nå spiller trommer på et helt annet vis enn han gjorde for noen tiår siden, men likevel like personlig og flott, så er det vanskelig å finne nye superlativer. For meg er han han enkelt og greit i en klasse for seg sjøl – han er en musikkens kunstmaler i ultraklassen. Sånn er det med den saken.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Jakob Bro

Returnings

ECM/Naxos Norway

Alle som har hatt gleden av å oppleve musikken til gitaristen Kim Myhr, vet at han ikke forhaster seg akkurat. Det gjør så vanvittig godt!

Kim Myhr skaper usedvanlig vakker og sakteflytende musikk.

Det meste i våre omgivelser skal gå unna i et helvetes tempo – uansett hva det er. Kim Myhr og musikken han forsetter å skape er motsatsen til dette og det er så vidunderlig vakkert å ta turen inn i universet hans.

Jeg har hatt gleden av å bli tatt med inn i Myhrs unike verden ved flere anledninger. Bestillingsverket han serverte under Moldejazz for noen år siden sammen med Trondheim Jazzorkester blir aldri glemt og er eksemplet på Myhrs musikk med stort orkester. Seinere har det blitt stadig mindre utgaver – helt ned til Myhr aleine med ymse strengeinstrumenter.

Her møter vi Myhr med både elektrisk og akustisk gitar og allehånde smakfull elektronikk, sammen med perkusjonistene Tony Buck, kjent fra det originale bandet The Necks, Hans Hulbækmo fra Atomic, Broen, Skadedyr og gudene vet hva og Ingar Zach fra Hunstville og Dans les Arbres. Vi snakker om å hente assistanse på øverste hylle her!

Det er vel bare Hulbækmo som har vært i studio sammen med Myhr – Buck sine bidrag er spilt inn i Berlin, mens Zach har lagt på sitt i sin adopterte hjemby Madrid.

Hadde det ikke vært oppgitt i omslagsheftet, hadde det ikke vært mulig å oppdage at pålegga hadde skjedd uavhengig av resten. Dette er nemlig musikanter med så mye fingerspitzfølelse, lytteevne, kreativitet og empati at de kan "lure" hvem som helst.

Det Myhr har skapt som utgangspunkt er to sakteflytende flater som får tid og anledning til å utvikle seg organisk, stille, vakkert og på et vis jeg ikke vet om noen andre som er i nærheten av i sin musikktilnærming.

Dette er enkelt og greit musikk vi trenger mye mer av – hvor som helst på kloden.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Kim Myhr

You | me

HUBRO/Musikkoperatørene