Stort mer ikonisk enn det Chet Baker var – og er – er det vel ikke mulig å bli? Det er også en av grunnene til alle utgivelser fra den plagede mesteren gjerne blir som en skatt å regne. I alle fall når de er så bra som ved denne anledninga.

Chesney Henry Baker, Jr., definitivt bedre kjent som Chet Baker (1929-1988), hadde solide norske røtter, men var født og oppvokst på bondelandet i Oklahoma, USA. Røttene er faktisk så norske at åtte generasjoner bakover så hadde Baker og Jan Garbarek samme stammor fra Rennebu i Trøndelag. Utrolig? Ja! Sant? Ja!

Mange her hjemme har hatt og har et nært og godt forhold til Baker – en musiker og et menneske som levde livet som om enhver dag var den siste og som spilte som om hver eneste tone også var den siste. Det var ingen hemmelighet overhodet at Baker hele livet hadde store dop-problemer og da han omkom etter et fall fra et hotelvindu i Amsterdam den 13. mai 1988, dukka det raskt opp mange teorier om hva som hadde skjedd.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Her hjemme var det mange som hadde sett fram til å høre Baker på Moldejazz i 1988 etter at “Blåmann! Blåmann!”- plata med Jan Erik Vold, Egil Kapstad, Terje Venaas og Philip Catherine hadde blitt spilt inn i Paris knappe tre måneder før han gikk bort. Slik gikk det altså ikke, men det dukker heldigvis fra tid til annen opp nye Baker-skatter og denne fra to anledninger i Hilversum i Nederland i 1979 er blant dem som vil bli stående.

Selskapene Jazz Detective og Elemental Music, under ledelse av jazzarkeologen Zev Feldman, skal både i dette tilfellet og ved flere andre anledninger spesielt når det gjeldet Bill Evans- og Ahmad Jamal-skatter, ha all mulig slags ære for å finne frem til opptak som har ligget godt skjult i et eller annet arkiv rundt om på kloden.

Opptakene har blitt satt i tipp topp stand og utstyrt med sjeldne bilder og strålende teksthefter med betraktninger av den aller mest interessante sorten. Denne gangen gjelder det Baker-biografen Jeroen de Valk, plate-produsenten og researcheren Frank Jochemsen, produsenten av opptakene Edwin Rutten, de gjenlevende musikerne Eric Ineke, Phil Markowitz og Jean-Louis Rassinfosse og trompeterne og til dels vennene Randy Brecker og Enrico Rava. Strålende!

Det er også musikken der Baker er toppform – i alle fall på opptakene fra april som er sju av de elleve låtene. Der spiller også Baker med sin “faste” kvartett, mens november-opptakene er med en nederlandsk trio Baker ikke kjente fra før og der han kom ganske så uforberedt til studio – og for seint.

Her får vi møte trompeteren, tekstformidleren og scatteren Baker – alt like uforliknelig og så høyst unikt og personlig som bare Chet Baker kunne gjøre det. Jovisst har vi hørt Baker tolke både “Oh, You Crazy Moon”, “Blue Room”, “Nardis”, “Candy”, “My Ideal” og “Old Devil Moon” rimelig mange ganger før, men som alltid greide han også ved disse anledningene i 1979 å tilføre dem noe ganske så nytt.

Om noen skulle være i tvil: Chet Baker lever!