Bassisten, komponisten og bandlederen Bjørn Marius Hegge er såvidt ute av jazzlinja i Trondheim, men har allerede sikra seg en Spellemannpris. Her kommer to nye prov på hvilken enormt talent han er utsyrt med.

Etter å ha søkt på jazzlinja flere ganger som gitarist – uten å komme inn – tok Bjørn Marius Hegge (31) bassen i andre hender. Eller samme hender, men altså med et annet instrument. Det må på alle vis regnes som et godt valg. For alt jeg vet så har gitarismen gått glipp av et stort talent i Hegge, men bassismen har så avgjort fått igjen i andre enden.

Det vi får både se og høre her – både på cd og dvd – er Hegges eksamenskonsert fra jazzlinja i Trondheim fra Dokkuset i Stiftsstaden den 24. mai 2016. Med seg har Hegge – her også utstyrt med mye mer hår og mer av alt – sin kjernetrio med Oscar Grönberg på piano og Hans Hulbækmo på trommer, samt en saksofon/klarinett-kvartett bestående av Eirik Hegdal, Petter Kraft, Karl Hjalmar Nyberg og Martin Myhre Olsen – for en gjeng!!! – og Adrian Løseth Waade på fiolin.

Shopping

Sjekk de råeste sportskuppene på Black Friday🔥

Det betyr at Hegge har plukka på aller øverste hylle blant både lærer (Hegdal) og medstudenter og de har så definitivt gått inn i og forstått Hegges intensjoner om å skape et univers som inneholder impulser fra både Anton Webern og Charles Mingus – og veldig mye mer.

Kollektivt låter dette strålende, spennende og utfordrende og solistisk er det nesten sjølsagt skyhøyt nivå på alt og alle. Hegge har ikke noe behov for å dytte seg sjøl lengst frem på noe vis – her er det musikken som skal spille hovedrolla bokstavelig talt og det gjør den da også i den godt og vel 30 minutter lange eksamensbesvarelsen som jeg håper han fikk laud for. Det får han i alle fall herfra.

Med trioen sin, med Grönberg og Hulbækmo, tok Hegge turen til hjemlige trakter i Stjørdalen og i løpet av to timer var musikken unnfanga. Utgangspunktet var ti låttitler – og ingenting annet.

De tre kjenner hverandre svært godt både musikalsk og personlig og Hegge ville se hva disse titlene ville føre til av «Assosiasjoner». Her skulle musikken bare skje – og det gjorde den. Det er fritt, det er løst, det er åpent – det er samtaler mellom tre likeverdige venner som har mye å si til både hverandre og oss. Ikke alt er like spennende eller snakker like mye til meg, men musikken er hele tida frisk og uredd med spor av banebrytere som Paul Bley og kanskje også Cecil Taylor.

Bjørn Marius Hegge har helt tydelig en plan – en plan det skal bli veldig spennende å følge i åra som kommer.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.