En svært god halvgammel dansk

Her hjemme kjenner de fleste danske Carsten Dahl fra samarbeidet med Arild Andersen. Han er så mye mer – veldig mye mer.
Carsten Dahl omkransa av Stefan Pasborg og Nils Bo Davidsen – en strålende trio.

Det er nesten vanskelig å vite hvor man skal begynne når det gjelder Carsten Dahl (52). Han var profesjonell trommeslager fra han var 14 og kom inn på konservatoriet som 19-åring og hadde Alex Riel og Ed Thigpen som lærere. To år seinere satte han bort trommene og begynte å spille piano – et instrument han aldri hadde fått undervisning i – for alvor. Han søkte på konservatoriet på nytt og kom inn nok en gang.

Siden har det i stor grad vært pianoet som har vært hans foretrukne uttrykksmiddel, men han er også en meget habil lyriker og ikke minst svært spennende maler.

Sammen med sin trio Trinity, med Nils Bo Davidsen på bass og Stefan Pasborg – som Riel er gudfar for – på trommer, forteller Dahl oss nok en gang hvilken fantastisk pianist han er der de maler frem musikken.

Med et repertoar bestående av et par felles unnfanga låter, den danske folkemelodien «Jeg gik mig ud en sommerdag» og standardlåter som «All the Things You Are», «Solar» og «Autumn Leaves» skaper de tre et triounivers som får tankene til å gå i retning Jarrett-trioen, men hele tida er Carsten Dahl Trinity noe helt for seg sjøl likevel.

Det er luft, det er farger og det er ei stemning i trioens uttrykk som raskt etablerer den blant de hippeste pianotrioer i aksjon om dagen.

Jonathan Slaatto og Carsten Dahl har funnet tonen.

Carsten Dahl er som sagt i aksjon på så mange områder. I 2007 etablerte han og det klassiske Ensemble Midtvest et samarbeid der improvisasjon skulle stå sentralt. Det har ført til en rekke spennende resultater, men det spørs om noen kan måle seg med «Ydun» – et møte mellom Dahl og den norske, men Danmark-bosatte cellisten Jonathan Slaatto.

De elleve improvisasjonene beveger seg i et vakkert, ofte melankolsk landskap  der improvisasjon skuer over mot et klassisk formspråk og vice versa. De to musikantene har åpenbart stor respekt for hverandre og er begge lyttere av klasse.

De forteller oss at det ikke finnes noen musikalske grenser – bortsett fra de vi skaper sjøl og Dahl og Slaatto gjør sitt aller beste for å støtte opp under Duke Ellingtons tese om at det kunnes finnes to typer musikk: god og dårlig. «Ydun» hører så avgjort hjemme i kategori en.

Når så denne hvite vinylutgivelsen har fått en design så stilfull og vakker som vel tenkelig, skapt av Slaatos bror Øivind Slaatto, så har «Ydun» blitt noe som av flere grunner bør bli et samleobjekt.

Her har vi altså fått to eksempler på at Carsten Dahl er en pianist – en kunstner – av det fantastiske slaget.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Carsten Dahl Trinity
Painting Music
ACT/Musikkoperatørene
Jonathan Slaatto – Carsten Dahl
Ydun
Gateway Music/gatewaymusic.dk

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg