William Parker er en bassist, komponist, bandleder og konseptualist som fortjener mye oppmerksomhet. Dette konsertopptaket fra 2002 er glitrende bevis på det.
William Parker (70) er en av de store ledestjernene i den amerikanske frijazzrørsla. Han har vært og han er en totalt kompromissløs musikant som har vært med å prege dowtown-scena i New York helt siden 70-tallet. Han har samarbeida med alt og alle og “alle” har ønska å spille med Parker på grunn av hans åpne og særdeles individuelle innfallsvinkel til det å skape musikk.
Den første store oppmerksomheten fikk Parker gjennom et vel ti år langt samarbeid med pianogiganten Cecil Taylor på 80- og 90-tallet. Likevel må jeg bryte sammen å innrømme at jeg har tilbragt alt for lite tid sammen med Parker og hans musikk.
Dette heftige møtet på klubben Roulette i TriBeCa i New York den 14. desember 2002 er et framifrå eksempel på at jeg høyst sannsynlig har gått glipp av mye spennende. Parker, som sjøl har skrevet en interessant covertekst, hadde samla en rekke musikanter fra diverse steder i si karriere rundt noen høyst originale musikalske skisser, som også finnes sammen med coverteksten, som de kunne velge å følge eller som de kunne se bort fra – fritt frem med andre ord.
Med 17 musikanter på scena kunne dette sjølsagt i teorien ende i det komplette kaos – det hadde nemlig ikke vært øvd på forhånd. Med frijazzstørrelser som fiolinisten Billy Bang, pianisten Dave Burrell, trombonistene Grachan Moncur III og Steve Swell, multiinstrumentalisten Daniel Carter, trommeslageren Gerald Cleaver, flere japanske musikere og vokalisten Leena Conquest, tar Parker oss gjennom både tekst og musikk med til viktige deler av sitt liv.
Noe er fritt, åpent og søkende med masse kollektiv improvisasjon. Noe faller inn helt naturlig og organisk i et melodisk og groovy landskap der Parker & Co forteller oss at det kan swinge av han/dem på et ganske så tradisjonelt vis når det er på sin plass.
Disse bortimot to timene er uansett et strålende prov på William Parkers totalt kompromissløse originalitet og hvorfor denne innspillinga har blitt liggende i marinade i 20 år er nesten uforståelig. Heldigvis har noen tatt til vettet – dette er tidløs og forfriskende musikk på alle vis.
William Parker
Universal Tonality
Centering Records/aumfidelity.com
